Aftenposten har på festlig vis gjennomført en uvitenskapelig spørreundersøkelse om forholdet dagens kinesere har til Mao. Men unge kinesere av i dag veit ikke stort om denne karen.

Vi i Tjen folket er ikke overraska over dette. Det er lenge siden sosialismen tapte i Kina, sjøl om landet fortsatt kaller seg folkerepublikk og det er kommunistpartiet som sitter ved makta. De kinesiske styresmaktene har derfor også liten interesse av å opplyse særlig om Mao Zedong og hans ideer. At Mao igjen skulle komme på moten i Kina, vil nemlig true dagens makthavere i Beijing.

Det er kort tid igjen til De olympiske leker begynner i Kina. Dette er hovedgrunnen til at det er mye blest om Kina og den kinesiske historia nå. Og Aftenposten skal ha ros for å ha sendt egne reportere til landet og lage artikler med en artig vri.

Sosialismen spilte fallit da Mao døde

Aftenposten har ei helt korrekt analyse av den kinesiske historia når de skriver at “Maos død i 1976 var et vannskille for Kinas utvikling.” Vannskillet var at det var revisjonister som vant da maktkampen stod etter dette. Men i motsetning til Aftenposten mener ikke vi at Deng Xiaoping leda an i “en reformprosess som har ført Kina til ekstrem økonomisk vekst og langt større velstand enn noen kunne drømt om under Maos tid.” Forsåvidt er det riktig at den økonomiske veksten i Kina har vært formidabel de siste tiåra, men det var den sosialistiske utviklinga som la grunnlaget for dette.

Og veksten var enda større da Kina var sosialistisk enn den er i dag, hvor Kina har endra seg fra å være en sosialistisk stat til å bli en moderne kapitalistisk stat med imperialistiske ambisjoner som gjør seg rik på andre. For til makta etter Maos død kom blant annet Deng Xiaoping, som under Mao ble kritisert for å være høyreavviker og kapitalistvandrer. Han ble ekskludert to ganger fra partiet, men nå var han tilbake – for godt . Siden den gang har Kina blitt et reint kapitalistisk land. Folkekommunene på landsbygda, som var sentre for folkestyre og velferd, har blitt lagt ned. Folk, særlig på landsbygda, har fått kraftig forverra levekår. En masse sosiale rettigheter er forsvunnet for å smøre en kapitalistisk og imperialistisk oppbygging av stormakta Kina.

Kulturrevolusjonen – en viktig lærdom for alle revolusjonære

Aftenposten kritiserer som forventa også Den store proletariske kulturrevolusjonen, som KKP satte i gang i mai 1966. Grunnen til denne kampanjen var å unngå ei sovjetisk utvikling i Kina. For å hindre at kapitalistvandrere kunne ta makta også i KKP, satte Mao og hans nærmeste allierte i partiet i gang Kulturrevolusjonen. Det var en massiv mobilisering av folk, først og fremst ungdom, for å kritisere dårlige byråkrater i partiet og staten. De byråkratene som kunne tenkes å vandre den kapitalistiske veien, skulle kritiseres og korrigeres eller fjernes fra stillingene sine.

Kulturrevolusjonen blir framstilt som en voldsom og blind terror mot intellektuelle mennesker og mot fri tenkning. I likhet med svartmalinga av Sovjetunionen under Stalin, er det nok en flik av sannhet i det, men mest overdrivelser som passer med kapitalistenes framstilling av sosialismen som noe grunnleggende forferdelig som kan likestilles med nazismen.

Den sosialistiske kursen førte til enorme framskritt!

Til slutt skriver Aftenposten at mange kinesere fortsatt har et nostalgisk forhold til tida da Mao var leder. Det trur vi så gjerne. For de fleste kinesere opplevde enorme framskritt under denne perioden (1949-76). Fra å være et svært tilbakeliggende jordbruksland der bare få kunne lese og skrive, blei store mengder mennesker brakt inn i det 20.århundre. Folk opplevde en enorm økning i levestandarden, og det er ikke rart mange ser tilbake på denne tida med nostalgi.

Samtidig var Kina en av de første erfaringene menneskeheten har gjort med sosialismen. Det er ikke til å unngå at det også blei gjort feil og overgrep mot enkeltmennesker under disse erfaringene. Vi mener likevel at disse feila ikke er prinsippielle, altså at de ikke kom på grunn av feil i teorien, men på grunn av feil i praksis.

Marxismen-leninismen-maoismen er vår rettesnor

Karl Marx og Friederich Engels utvikla på midten av 1800-tallet en kommunistisk teori som vi kaller marxismen. Deres konklusjon var at arbeiderklassen må avskaffe kapitalismen gjennom en revolusjon hvor de sjøl tar statsmakta og innfører proletariatets diktatur (arbeiderklassens herredømme over den gamle herskerklassen, borgerskapet). Vi trenger marxismen for å forstå hvordan kapitalismen fungerer og hvordan vi kan avskaffe den én gang for alle.

Vladimir Lenin var statsleder i verdens første sosialistiske stat, Russland, etter oktoberrevolusjonen i 1917 (fra 1922 Sovjetunionen). Men i tida før Lenin blei statsleder, var han en iherdig forsvarer av den revolusjonære marxismen mot folk som ville “revidere” marxismen til å bli mer spiselig for borgerskapet og som drømte om at sosialismen kunne innføres med fredelige midler. I tillegg beskreiv Lenin hvordan kapitalismen nå hadde utvikla seg til sitt høyeste stadium, imperialismen. Et annet av Lenins viktigste bidrag til revolusjonære, var hans teorier om hvordan kommunister må organisere seg. Han mente kommunister må organisere seg i et stramt og disiplinert parti som bare er åpent for de som vil være aktive i partiet og utvikle seg til gode ledere for folkets kamp. Stalin videreutvikla denne teorien.

Mao Zedong stod i spissen for den kinesiske revolusjonen. Dette var en revolusjon som var annerledes enn den russiske drøyt tredve år før. Etter tjue år med folkekrig klarte de kinesiske kommunistene både å kaste ut de japanske okkupantene og å overta statsmakta i Kina. Sjøl om maoismen viste seg i praksis i Kina, er det lærdommer alle kommunister i hele verden må trekke til seg. På mange felt innafor kommunistisk teori bidrog Mao og de kinesiske kommunistene sterkt for å videreutvikle den. Blant annet hadde de kinesiske kommunistene som linje at folket og deres interesser alltid er viktigst, Mao utvikla teorier om metoder for ledelse og organisering som er essensielle for alle kommunister, og det var de kinesiske kommunistene som sammen med de albanske stod i spissen for å avsløre Sovjetunionen som revisjonistisk.

Tjen folket er av den oppfatningen at den mest avanserte formen for kommunisme i dag er maoismen. Uten maoisme, vil arbeidet for å gjenreise kommunismen være mye vanskeligere, og uten maoismen vil kommunister gjøre en rekke av feilene som er gjort av tidligere kommunister om igjen.

Tjen folket Media

Arkiv

Nye nettsider kom på plass tidlig i 2019, dette er arkivsiden til Tjen Folket Media.
Merk, det kan forekomme noe utdatert informasjon og feil.