“Sulten har vokst mens verden har blitt rikere. Dessuten har det blitt produsert mer mat enn noen gang tidligere i løpet av de siste ti årene” sier generaldirektør for FAO, Hafez Ghanem. Men så sent som i juni forkynte alle de 190 medlemslandene i FAO svulstig at målet var å “utrydde sult og sikre mat for alle”. Liknende vedtak har blitt fattet hvert år siden 1974. Men situasjonen har altså blitt verre for verdens fattige.

Hvorfor er det slik?

Først og fremst er årsaken til dette at en håndfull store, multinasjonale selskaper gjør matproduksjon til et av områdene hvor de søker å oppnå maksimal profitt. Dette går på bekostning av folks behov for å spise seg mette. De imperialistiske landene i Europa og Nord-Amerika blir så tvunget til å åpne sine markeder for billige importmatvarer som er produsert i lavkostland.

Dette ruinerer landbruket i landene som importerer matvarer, og gjør at befolkningen i landene som eksporterer matvarer ikke har råd til å betale for dem, siden det som er billig for oss i den rike delen av verden ikke nødvendigvis er så billig for de som bor i fattigere deler av verden. På verdensbasis har prisen på hvete doblet seg siden 2003, og mais har blitt tre ganger så dyrt. Risprisene har firedoblet seg.

I tillegg raserer store monopoler som de største selskapene i EU - også det tradisjonelle landbruket i Afrika, slik at dette fører til nedgang i matproduksjonen og store sosiale omveltninger for bønder som tidligere klarte seg selv, men som nå må trekke inn til urbane strøk for å leve en mer usikker tilværelse der.

Matvarekrisa fins ikke

Masseprotestene vi så i vår i land som Bangladesh, Egypt og Haiti, var en protest mot den verdens matvareproblemer. Noen matvarekrise fins egentlig ikke – det fins mer enn nok mat. Krisen er at storkapitalistene skal ha maksimal profitt, og at de går over lik for å oppnå det. Men det fins et alternativ. Alle forutsetninger ligger til rette for å produsere nok mat til hele verdens befolkning.

Fattigdom og nød har eksistert mye lenger enn kapitalismen, men under kapitalismen har vi fått teknologi og rikdom til å dekke alle mennesker sine grunnleggende behov. Det eneste som står i veien er herskerklassen av politikere, byråkrater, bankdirektører og storkapitalister.

Selv om det gamle direkte kolonisystemet er avvikla, sørger nykolonialismen for at utbyttinga og plyndringa fortsetter. Borgerskapet i de imperialistiske landa, ofte i samarbeid med lokale kompradorborgerskap, kontrollerer fortsatt naturressurser, fabrikker, kredittinstitusjoner, transport og handel, og det får enorm profitt gjennom å utbytte arbeiderklassen i de undertrykte landa. Gapet mellom nord og sør fortsetter å vokse, og stadig flere presses ut i fattigdom og nød.

Tjen folket Media

Arkiv

Nye nettsider kom på plass tidlig i 2019, dette er arkivsiden til Tjen Folket Media.
Merk, det kan forekomme noe utdatert informasjon og feil.