Aksjonen var en reaksjon på den undertrykkinga det samiske folket hadde vært et offer for i hundrevis av år – og som de fortsatt er et offer for.

De to aktivistene gikk ulike skjebner i møte på grunn av sitt politiske virke. Nils A. Somby (Også kjent under sitt samiske navn Niilas Somby), som mista den ene armen i forsøket på å sprenge brua, rømte til Canada etter et halvt år i varetekt og levde med familien sin hos indianere der. Etter hvert ble de utvist fra Canada og sendt tilbake til Norge. John Reier Martinsen skulle bli drept ved Joatkavatnet ved Alta av en snøscooterfører natt til 1.februar 1986. Den gangen satt Martinsen i AKP (ml)s sentralstyre. Etterforskninga av saken blei ei farse, høyst sannsynlig siden den drepte var en radikal sameaktivist.

John Reier Martinsen var snekker og arbeidergutt med samiske aner fra Troms som flytta til Karasjok etter å ha møtt ei jente derfra. Han lærte seg samisk og kasta seg inn i kampen for samiske rettigheter og blei med i AKP (ml). Han omtalte seg sjøl som nordmann, men valgte likevel å kjempe mot den norske imperialismen i Sameland – Sápmi og den nasjonale undertrykkinga samer blei utsatt for av den norske staten. Særlig var det kampen mot utbygginga av Alta-vassdraget som Martinsen deltok i, og det var også derfor de to røde sameaktivistene valgte å gå til det drastiske skrittet at de ville sprenge brua over Tverrelvdalen på denne dagen for 27 år siden.

Alta-kampen og radikaliseringa av den samiske bevegelsen

I 1981 måtte naturverninteresser og samiske interesser gi tapt mot overmakta, den norske staten, i kampen om Alta-Kautokeino-vassdraget. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget engasjerte politiske aktivister over hele Norden, og på det meste hadde den over 20.000 medlemmer. Nordmenn og samer kjempa skulder ved skulder mot den norske staten og deres imperialistiske interesser i land som tilhører det samiske folket, men som er okkupert av andre stater, blant annet ved å lenke seg sammen.

Trass i den kraftige folkelige motstanden valgte Arbeiderparti-regjeringa i Norge å overkjøre folkemeninga og bygge ut vassdraget. Dette radikaliserte store deler av den samiske befolkninga, og mange ønska å ta i bruk kraftigere virkemidler for å sette spørsmålet om samisk sjølstendighet på dagsorden. John Reier Martinsen og Niilas Somby var blant disse.

Under sjølve kampen gikk den norske staten til det skritt at de brukte oppviglerparagrafen mot de fire fremste lederne av kampanjen mot utbygging. Det var første gang etter andre verdenskrig at denne paragrafen blei brukt. Dette blei sett på som en fornærmelse blant mange sameaktivister og bevisstgjorde også mange i spørsmålet om hvem som egentlig skal ha kontrollen over ressursene i Sameland – Sápmi.

Den samiske nasjonen har rett til sin egen stat

Tjen folket mener at samene har rett på sin egen stat. I dag okkuperer ikke bare Norge, men også Sverige, Finland og Russland, områder som egentlig tilhører den samiske nasjonen. I vårt prinsipprogram heter det:

“Den norske staten er grunnlagt på territoriet til to nasjoner, den samiske og den norske. Koloniseringa har delt den samiske nasjonen mellom fire stater. Den norske staten har systematisk rana til seg samisk land og undertrykt samisk økonomi, kultur og språk. I tillegg til den samiske urbefolkninga, er kvener og romanifolk utsatt for undertrykking.”

Denne kløyvinga mellom fire stater har også splitta den samiske nasjonen. Det samiske folket har levd i stater som hadde ulike interesser under for eksempel den kalde krigen, og som fortsatt har det. Å samle den samiske nasjonen for frigjøring er ei vanskelig oppgave, og må være samenes eget verk. Vi vil likevel gi vår fulle støtte til samisk frigjøring fra de fire kolonistatene Norge, Sverige, Finland og Russland.

Utvidelse av samiske rettigheter

Etter at større deler av den samiske befolkninga blei bevisstgjorte sin nasjonale arv utover på 1980-tallet etter Alta-kampen, har samene fått gradvis større rettigheter innafor rammene av den norske staten. Opprettelsen av Sametinget – Sámediggi i 1987 blei sett på som et framskritt av mange.

Men fremdeles er politiet og rettssystemet i Sameland – Sápmi fortsatt styrt av den norske staten. Her har Sametinget -Sámediggi ingenting å si. For oss som er marxister er det da nødvendig å peke på at det fortsatt er den norske staten som har kontroll over voldsapparatet, noe de også hadde og viste under kampen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget. Samtidig er det også de lokale kommunestyrene underlagt den norske staten, slik at den norske staten fortsatt har overherredømme over Sameland – Sápmi, til tross for det samiske skinndemokratiet som blir utøvd gjennom Sametinget – Sámediggi.

Finnmarkslova – et framskritt, men…

Finnmarkslova kom i 2005 og skal sikre grunnlaget for samisk kultur innenfor folkerettens rammer om urfolks rettigheter, og samtidig sikre den ikke-samiske befolkningas rettigheter i Finnmark. Hvordan land og vann skal styres i Finnmark er ikke bare et spørsmål om hva slags rettigheter samene har som folk og urfolk, men også hva slags rettigheter den norske kolonistaten har i fylket.

Sameland – Sápmi er de land- og vannstrekninger som har blitt brukt av samene gjennom uminnelige tider. Dette området går også ut over Finnmark fylke, og bare samene har bruks- og råderett over ressursene som er der. Det var derfor et overgrep da den norske staten vedtok utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget på slutten av 1970-tallet. Dette overgrepet har den norske staten aldri gitt noen erstatning for – eller for den saks skyld bedt om unnskyldning for. Dersom samene skal få virkelig sjølråderett over landområdene sine, må statene på Nordkalotten gi avkall på sin påståtte eiendomsrett der.

I likhet med alle andre folk har det samiske folket rett til å styre seg sjøl og sine områder. Ingen inngrep i de samiske landområdene kan skje mot samenes vilje. Og det er samene sjøl som må opprette og ha kontrol over de organene som skal styre de samiske områdene. Dersom samene ønsker det, er det også deres sjølsagte rett til å løsrive seg fra statene som de pr i dag er underlagt. Vi støtter samene i deres kamp for sine egne interesser.

Brusprenginga – terror, eller..?

Mange vil kalle John Reier Martinsen og Nils Sombys aksjon på denne dagen for 27 år siden for terror. Da spør vi: Hva var egentlig aksjoner som gode nordmenn gjennomførte mot de tyske okkupantene under andre verdenskrig? Var det terror eller var det virkemidler i en kamp for frigjøring?

Undertrykkinga av den samiske nasjonen fikk et klart og håndfast uttrykk under kampen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget. Spenninga mellom sameaktivistene og den norske staten var kraftig, og ingen burde egentlig la seg overraske av at to radikale sameaktivister gikk til et skritt hvor de – uten å skade noen andre – gjennomførte sabotasjeaksjoner mot eiendom eid av den norske staten.

Vi hyller derfor minnet om den uredde sameaktivisten John Reier Martinsen på denne dagen og sender våre hjerteligste hilsener også til Nils A. Somby.

Les også om at den norske staten ønska å sette inn soldater mot aksjonistene som protesterte mot utbygginga av Alta-Kautokeino-vassdraget her

Her finner en også Nils Sombys tale fra rettsaken da han blei dømt til fem måneders fengsel for sine handlinger.