15. september i 2008 kollapset verdens nest største investeringsbank, Lehman Brothers. Samme uke måtte den daværende Bush-regjeringa i USA redde de tre andre ledende investeringsbankene, Merill Lynch, Morgan Stanley og Goldman Sachs.

Dette var utløsende i en internasjonal bankkrise som kvalte finansmarkedene og truet hele det internasjonale finanssystemet med kollaps. Grepet av panikk solgte mange unna utenlandsk valuta for noe som satte igang en internasjonal aksjemarkedskrise.

I oktober i fjor satte denne finanskrisa igang en økonomisk krise uten sidestykke i kapitalismens historie. Krisa traff de viktigste industrialiserte landa nesten samtidig og med voldsom kraft. Den slo mot hjertet av internasjonal finanskapital og tok tak i de fleste av de 500 største internasjonal monopolselskapene. Disse selskapene har i kjølvannet av omorganiseringa av internasjonal produksjon på begynnelsen av 90-tallet delt verden mellom seg og tatt underordna seg verdensmarkedet.

Ingen utvidelse av kapitalismens domene lenger mulig

Topplederne ble holdt ansvarlig av folk sitt sinne. Utskiftningene i ledelsene av de største selskapene kan best sammenliknes med hvordan hodene til trenere ruller mot slutten av en Premier League-sesong. Krisa kunne ikke løses som i krisa i 2001 til 2003, fordi eksportmarkedene var blitt blokkert. I fjerde kvartal av 2008 aleine falt verdenshandelen med 20 prosent sammenlikna med andre og tredje kvartal av 2008.

Verdens industriproduksjon falt også med 20 prosent i siste kvartal av 2008. I de industrialiserte landa falt den med 23 prosent. Altså falt den raskere i de første tre månedene av krisa enn den gjorde det første året av krisa i 1929! Verdens stålproduksjon sank med 30 prosent i desember 2008 sammenlikna med toppen i mai 2008. Bilsalg sank med 25 prosent i 30 OECD-land i desember sammenlikna med april. De fleste andre sektorer er også kraftig ramma, spesielt transportsektoren med dramatisk fall i bestillinger av lastebiler og båter.

Enorm ødeleggelse av penger

Ifølge Asian Development Bank (ADB) hadde krisa ved utgangen av 2008 ødelagt omtrent 50 billioner amerikanske dollar. Altså 50 000 milliarder dollar, eller omtrent 307 000 milliarder kroner. Altså hadde krisa allerede for et halvt år siden fått 150 norske oljefond til å forsvinne! Dette er tusen ganger høyere enn det antatte tapet av 50 milliarder dollar av kollapsen i aksjemarkedet i USA i 1929.

Tysklands BNP sank med 6,7 prosent i første kvartal av 2009 sammenlikna med forrige år. Dette er det største fallet siden andre verdenskrig.

Den internasjonale krisa i kapitalismen handler ikke bare om penger. Kapitalismen har fra før enorme utfordringer med sult, fattigdom og miljøødeleggelser. Dette er ikke bare farlig for folk, men også for kapitalismen. De fleste husker kanskje bilder fra opprør rundt om i verden mot økningen i matvareprisene i fjor. Skarpere og dypere kriser fører til mer ustabilitet og mer opprørsvilje blant folk. Og denne krisa vil ha omfattende konsekvenser for hundrevis av millioner av mennesker – spesielt de som er fattigst og mest undertrykka allerede. Men også i de rikeste landa øker fattigdommen og arbeidsløsheten mot nye høyder.

Vanlige folk må bære byrdene

Kapitalistene vil – som i tidligere kriser – at arbeiderklassen skal bære byrdene gjennom økt utbytting og massearbeidsløshet. I USA mista 4,3 millioner folk jobben fra oktober 2008 til april i år. I Kina ble 20 millioner (migrant)arbeidere kasta inn i arbeidsløshet i starten av 2009, noe som kaster familiene deres inn i absolutt fattigdom. Selv EU-kommisjonen anslår at arbeidsløsheta i de baltiske landa vil dobles eller tredobles i 2010 sammenlikna med 2008 og at den vil øke med omtrent 70 prosent i Polen og Tsjekkia.

Massearbeidsløshet er en måte arbeiderklassen kan betale for krisa på. Økte priser er en annen. En tredje er kutt i lønna, noe flere europeiske land har opplevd. Statene kan kutte i velferden samtidig som statskassene åpnes for å gi enorme krisepakker til kapitalistene. Skattepenger og avgifter smører kapitalismen på bekostning av folket.

Økte miljøproblemer på grunn av krisa

Man skulle tro at den økonomiske krisa kanskje lettet trykket på miljøet fordi fall i produksjonen også reduserer CO2-utslippa. Men denne reduksjonen er ikke stor. En alvorlig motvirkende faktor er at krisa sementerer storselskapenes bruk av fossil energi og planer om å beholde og utvide atomenergien. Forskning på framtidas teknologi, selv om den har vært begrenset, blir kutta enda mer. Og regjeringers miljøreguleringer blir kutta fordi de er «for dyre». På denne måten øker miljøkrisa istedet for å dempes.

Utviklinga viser, som Marx og Engels kunne si for 150 år siden, at krise i kapitalismen aldri bare er en krise i produksjon og reproduksjon av varer. Krisene underminerer selve produksjonen og reproduksjonen av menneskelig liv. Dette viser seg gjennom fall i fødselsratene, i ødeleggelse av arbeiderfamiliers evne til å være sikkerhetsnett for folk, rask økning i det som er «overskudd på menneskelige ressurser» for kapitalistene, i mental og psykisk sammenbrudd for større deler av folket på grunn av fattigdom, feilernæring, mentale problemer, sosialt sammenbrudd på grunn av mindre utdanning og helsevesen, lavere livslengde på grunn av for mye jobbing, men også epidemier og pandemier, og ikke minst gjennom framskritt for destruktive ideologier som kvinneundertrykking og rasisme.

Finanskrisa har kasta kapitalismen inn i ei dyp sosial krise som vil ha langtrekkende effekter på utviklinga av samfunnet.

Tjen folket Media

Arkiv

Nye nettsider kom på plass tidlig i 2019, dette er arkivsiden til Tjen Folket Media.
Merk, det kan forekomme noe utdatert informasjon og feil.