Da som nå var kritikken i stor grad prega av løgn og unnfallenhet. Men Stalin avslører også at enkelte kapitalister var svært ærlige og fortalte sine lesere realiteten om utviklinga i Sovjetunionen som følge av den første femårsplanen.

For eksempel skreiv den østerrikske avisa Neue Freie Presse dette den 27. januar 1932:

«Man kan forbanne bolsjevikene, men man må lære dem å kjenne, man bør ikke lukke øynene. Den første femårspan er et nytt storverk som må tas med i enhver økonomisk beregning.»

Formannen i britiske United Dominion Trust, Gibson Jarvie, uttalte følgende i oktober 1932:

«Jeg vil si at jeg hverken er kommunist eller bolsjevik, jeg er kapitalist og individualist […] Russland (sic) går fremover mens alt for mange av våre bedrifter står stille og omkring 3 millioner av vårt folk fortvilet søker efter arbeide. Femårsplanen er blitt utledd, man har profetert dens sammenbrudd. Det kan imidlertid ikke bestrides at der under femårsplanen er gjort mere enn man hadde tenkt seg […] I alle de industribyer jeg har besøkt reises der nye kvartaler, bygget etter en bestemt plan, med brede gater, utsmykket med trær og gressplener, med moderne hus, skoler, sykehjem, arbeiderklubber, og med de uundgåelige barnekrybber og barnehjem, hvor det sørges for de arbeidende mødres barn […] Man bør ikke forsøke å undervurdere de russiske planer, man bør ikke begå den feil å håpe at sovjetregjeringen skulde bryte sammen….Russland idag er et land med sjel og ideal. Russland er et land med overraskende aktivitet. Jeg tror at Russlands streben er sund […] Det viktigste er kanskje at Russlands ungdom og arbeidere eier en ting som de kapitalistiske land i dag dessverre mangler, nemlig håp.»

Hele talen – med flere eksempler på rosende omtale av planøkonomien også fra borgerlige – fins på engelsk her.