Hellas’ statsgjeld er av Standard&Poor nedjustert til «søppel» og tar samtidig ned Portugals rating fra A+ til A-. Oppdatert 28.april kl. 10:05

Innholdsliste

I praksis betyr dette at ratingbyrået regner det som overveiende sannsynlig at Hellas ikke vil klare å betjene gjelda si. Kjøper man greske statsobligasjoner, må man regne med at man ikke får pengene igjen. [1]

Skyhøye utgifter til rente

Hellas har havnet i en ond spiral: Uhåndterlig høy gjeld fører til høyere renter, som fører til enda høyere gjeld.

Som et resultat av nedjusteringa av den greske statens betalingsevne krever investorene nå 16,3 % rente for å låne ut penger til den greske staten i to år. [1] Til sammenligning var renten for treårige norske statsobligasjoner 2,71% i 2009. [2] Hellas er fortsatt avhengig av store lån for å kunne betale avdrag på den store gjelda si. Den greske statens underskudd øker fortsatt. I følge George Papakonstantinou (den greske finansministeren) vil vi måtte regne med at statsgjelda vil øke fra 13, 6 % av BNP til 14 % av BNP i løpet av året. [1] Greske myndigheter har i lengre tid forsøkt å skjule dybden i krisa, blant annet for å hindre at rentene på de lånene som de er avhengig av, skal øke. Det er derfor liten grunn til å tro at finansministeren er overdrevent pessimistisk i sitt anslag.

Lån fra IMF og EU til Hellas?

IMF og EU har i lengre tid vært i forhandlinger med greske myndigheter om lån for å hindre at Hellas ikke betaler lånene sine. Det er stor fare for at krisen fra Hellas skal spre seg, spesielt til Portugal, Spania, Irland og Italia. [1] Av den grunn er det viktig for EU å hindre kollaps i Hellas. Problemet er at IMF stiller svært strenge krav til nedskjæringer, privatisering, generell rasering av velferdsstaten og andre tiltak som fører til at byrdene for krisa blir veltet over på landets arbeiderklasse og andre fattige innbyggere. Forslag om dette har allerede ført til voldsomme protester i landet. Av den grunn er det ikke lett for de greske myndighetene å skaffe seg tilstrekkelig med lån fra IMF alene. EU har derfor sammen med IMF gitt løfter om et samlet lån på 45 milliarder euro. Men dette er ikke nok, og har derfor ikke hindret at S&P har nedgradert Hellas. Etter dette har det dessuten blitt stor uklarhet rundt hva slags betingelser EU og IMF vil stille til lånet. I Tyskland er det stor folkelig motstand mot at deres skattepenger skal brukes for å redde Hellas. [3]

Krisetiltakene i 2008 – en medvirkende årsak til den nye gjeldskrisen

Hellas er første eksempel på hvordan løsninga på krisa i 2008 fører til ei ny og mer alvorlig krise. Hellas har på linje med andre land drysset penger på kapitalismen (og da spesielt bankvesenet) i et forsøk på å løse krisa, [4] noe som de nå må betale prisen for.

Overfladisk sett kan man tenke at det ikke er så farlig om investorene mister pengene de har investert i risikable greske statsobligasjoner, men de virkelige konsekvensene vil bli langt større. Ei rekke kommuner i Norge ble for eksempel kraftig rammet av eiendomsbobla i USA. Når relativt rike europeiske stater ikke klarer å betjene gjelda si, vil det få langt større konsekvenser enn at en del huseiere i USA ikke klarer det. Den nye krisen som nå er i ferd med å velte over oss vil bli langt større enn den forrige.

Også Portugals betalingsevne er nedgradert

Standard & Poor har samtidig som de nedgraderte Hellas også nedgradert Portugals betalingsevne. Hellas har hatt ei dårligere rating fra byrået i utgangspunktet, og de mener fortsatt at betalingsevnene til Portugal tross alt er bedre enn Hellas’.

Så er også Portugals sin statsgjeld på 77 % av BNP, mot Hellas som har 115 %, men om man slår sammen all samlet gjeld i landet (private og bedrifter i tillegg til statsgjeld) så er den samlede gjeldsbelastninga i Portugal større enn den samlede i Hellas. Samtidig er Portugals sparerate blant de laveste i OECD, og husholdningene hadde negativ sparing i 2007. Det gjør heller ikke saken bedre at veksten er svak, og at utsiktene til å redusere gjelda er dårlige. [5]

Egen krisegruppe i USA

Også USA sliter med stadig økende statsgjeld. Denne gjelda vil passere 60 % av BNP i løpet av 2010, og 90 % i 2020, om ikke store endringer skjer med hensyn til inntekter og utgifter fra den amerikanske staten. Om ikke dette skjer vil rentebetalingene alene bli den høyeste enkeltutgifta på statsbudsjettet med en utgift på hele 8 % av BNP. [6]

For å snu denne utviklinga har presidenten satt ned ei egen tverrpolitisk krisegruppe bestående av 18 medlemmer med oppgave å lage en plan for å snu utviklinga. Men USA, på linje med de fleste andre nylig kriserammede industriland, står overfor et gigantisk dilemma: De store utgiftene skyldes i betydelig grad krisepakker som ble gitt for å redde/stimulere næringslivet. Dersom den økonomiske stimulien trekkes tilbake, vil overproduksjonskrisa komme tilbake. Løsninga på krisa er krisa selv, som Karl Marx sa. De kapitalistiske statene har forsøkt å løse overproduksjonskrisa ved å kaste penger på den for å stimulere til økt etterspørsel. Men nå kommer rekylen fra «løsninga» på forrige krise – og det med forsterket kraft. De har bare klart å skyve krisa foran seg. Dette blir som å utsette husarbeidet i et forsøk på å slippe å gjøre husarbeid. Resultatet er at oppvaska hoper seg opp, støvet og skitten øker, og til slutt blir man konfrontert med ei oppgave av langt større dimensjoner enn den man hadde i utgangspunktet.

Referanser:

  1. ^ I II III http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article1886735.ece
  2. ^http://www.norges-bank.no/templates/article____55495.aspx
  3. ^http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article3624498.ece
  4. ^http://www.fxstreet.com/news/forex-news/article.aspx?storyid=cac1ad4a-747d-4f7e-9483-1fdaa4f42428
  5. ^http://e24.no/makro-og-politikk/article3625926.ece
  6. ^ http://money.cnn.com/2010/04/27/news/economy/fiscal_commission_first_meeting/index.htm

Tjen folket Media

Arkiv

Nye nettsider kom på plass tidlig i 2019, dette er arkivsiden til Tjen Folket Media.
Merk, det kan forekomme noe utdatert informasjon og feil.