Revolusjonært dikt av en særpreget norsk arbeiderlyriker, Otto Luihn.

Otto Luihn (1890-1943) var en spennende og en bemerkelsesverdig revolusjonær arbeiderlyriker. Han ble født i Drammen og i unge år reiste han til sjøs. Seinere blei det mest kunst og kultur og journalistikk han brukte sitt liv til. Han hadde tilsammen opphold i Sovjetunionen i rundt to år, på slutten av 1920-åra, og i midten av 1930-åra.

Han skreiv flere spennende skildringer av Sovjetunionen da kamerat Stalin leda landet og hele verdenskommunismen. Ei av bøkene til Luihn heter “Sovjetunionen – oplevelser og inntrykk. Fra ophold i 1927-1928, og halvannet års studiereise i 1931-1932”. Boka kom ut i 1933. Han skreiv 3 slike reisereportasjer. I 1934 var Luihn og Nordahl Grieg observatører for norske arbeiderlyrikere på den all-sovjetiske forfatterkongressen i Moskva.

Bøkene, og dikta hans, er spennende og nyskapende lesning. Som det følgende diktet viser, skreiv Otto Luihn ikke dikta sine “på rim”. Luihn var interessert i flere typer kulturelle uttrykk, f.eks. malerkunst. Dikta hans blei publisert blant annet i “Klassekampen” og i “Norges Kommunistblad”. Sine siste aktive år viat han seg til fagforeninga Illustrert presses forfattere, hvor han ble den første formannen. Sommeren 1942 ble han arrestert av Gestapo, men ble løslatt og kom seg over til Sverige, hvor han døde 3. mars 1943 av en hjertesjukdom.

Han fortjener å komme på trykk igjen! Det tar vi hermed initiativ til.

Diktet som følger kunne gjerne vært skrevet i dag. Han ser mot øst. Også i våre dager, med hard klassekamp og folkekrig i India, Nepal og på Filippinene, kunne det gjerne vært den kampen og de seierene han skriver om.

Her kommer diktet:

Det forjettede land

Prolog ved partiets fest igaar

Mot øst gaar mitt sind
mot landet og landene,
hvor folket har reist sig
og slaatt fienden.

Mot øst gaar mitt sind -
mot sletten og steppene.
Mot de gyldne byer
hvor kampen stod.
Der hvor det randt
inn i fortapelsen
det sorte borgerblod.
Der hvor tusen aars aak
blev masakrert
og fete herskerhjerner
knustes og blandet
sitt giftgule spy
med blodets sorte kloak.

Jeg rekker min haand
mot øst
Det er en tom haand
før den har trykket din haand
du som slo slaget.

Du bror i bluse
med mot til hatet.
Med mot til kampen
med mot til seir:
All verdens ære
for et haandtrykk av dig.

Mot øst gaar mitt sind
til landet og landene,
hvor folket har reist sig
og slaatt fienden.
Mitt sind gaar til dem
som speider og venter
paa kampen hos oss,
paa seiren som endelig
besegler vaart haandslag.

Otto Luihn (Norges Kommunistblad. 1925)

Tjen folket Media

Arkiv

Nye nettsider kom på plass tidlig i 2019, dette er arkivsiden til Tjen Folket Media.
Merk, det kan forekomme noe utdatert informasjon og feil.