Tjen folket har mottatt spørsmål fra en skoleelev som lot seg provosere over lærerens uttalelser om revolusjonen i Russland og Sovjetunionen under Lenin og Stalin.

Hei hei,

Læreren om den russiske revolusjon:

Under den russiske revolusjon innførte kommunistene planøkonomi.Planøkonomi er slik at staten bestemmer hva som skal produseres, og hvor mye. De har en par folk som sjekker for dem hva folk trenger. Det kan hende de bommer og produserer dobbelt så mye tannbørster som trengs og halvparten så mye sko. Slik at folk ikke får sko de trenger men masse tannbørster. Da dette ikke gikk så bra ble NEP; kapitalismen – innført en liten stund I Russland. De tenkte at, ja vi kan innføre det en liten stund. Dette for å få hjulene i gang.

Er det slik? Hva menes om dette?

Vi svarer:

Dette er så overflatisk at det blir feil.

  1. I alle land er det noe planøkonomi. I alle bedrifter bruker de planøkonomi. Under krigen tok mange vestlige land over planlegging av mye mer av økonomien.
  2. I Russland var det borgerkrig fra 1917 til 1921. Det var selvsagt noe planøkonomi i denne perioden. For eksempel over militærindustrien. Men det var ikke en periode der kommunistene kunne sette igang en sosialistisk økonomi. Alt handlet om å vinne borgerkrigen. Selv om de selvsagt jobbet for å iverksette noen av sosialismens store fortrinn.
  3. NEP ble innført i 1921 (samme året som borgerkrigen ble avslutta). NEP står for “ny økonomisk politikk”. Lenin ledet innføringen av NEP ut fra tankegangen “ett skritt tilbake, to skritt fram”. Årsaken var at første verdenskrig (1914-1917) og borgerkrigen (1917-1921) la Russland i grus. Millioner av arbeidere var døde. Det meste av industrien var ødelagt. Statsbyråkratiet var svært svakt. For å få igang økonomien tillot de en privatkapitalistisk utvikling, under sterk statlig overoppsyn. Bønder kunne selge varer på markeder i byene. Små bedrifter kunne etablere seg. De som dreiv småkapitalistisk virksomhet fikk fortsette.
  4. Begrunnelsen for NEP var at dette var en krisetid. Det var ikke mulig å gå framover med den sosialistiske økonomien før man hadde et utgangspunkt å gå videre fra. Men det var ikke på noe vis en fri kapitalisme som ble sluppet løs, men man tilliot de spirene som fantes å vokse. For å dra en lignelse: Før revolusjonen og under borgerkrigen ble alle plantene i beddet revet opp og trampet ned. Noen få kapitalistiske spirer klarte seg. Et par nye sosialistiske ble plantet, og noen kapitalistiske planter ble bare skadet, men levde fortsatt. I en situasjon der de sosialistiske spirene var unge og svake og enda ikke bar noe frukt, kunne man ikke røske opp alle de kapitalistiske plantene med røtter og det hele. Da ville vinden raskt feid vekk den tørre jorda og de sosialistiske spirene ville dødd. For at de sosialistiske spirene skulle kunne vokse seg store og få så lange røtter at de selv holdt jorda på plass, måtte de andre plantene få leve. Men staten måtte holde et strengt øye med beddet, og luke vekk det verste ugresse, hvis ikke ville de sosialistiske spirene bli kvalt.
  5. Etter noen år med NEP var statssosialismen sterk nok til at hele økonomien kunne legges om. Sovjet gikk fra NEP til femårsplaner. NEP hadde betydd en viss økning og forbedring av økonomien. Og ikke minst, en stabil periode etter 7 år med krig. Femårsplanene betydde ENORM vekst i produksjonen av stål, kull og andre industrivarer. Femårsplanene betydde enorm vekst i alle deler av den sovjetiske økonomien – og i samfunnet forøvrig. Dette var den mest planøkonomiske perioden i Sovjetunionens historie, og også den perioden med mest vekst på kortest tid i noe land i historien (kanskje unntatt Kina i sin sosialistiske oppbygging).
  6. Læreren din tar feil om han tror statens ledere satt og planla antall sko og tannbørster. Jeg vet ikke engang om man hadde tannbørster i Sovjet i 1928 – eller Norge for den saks skyld. :) De valgte rådene som planla produksjonen, fokuserte på produksjon av produksjonsmidler – det vil si laging av maskiner og redskaper – deretter på generelle industrivarer. Og de la de store linjene, de bestemte ikke de små detaljene.

Jeg spør igjen: Kan vi bruke kommunisme som et felles begrep for alle?

Vi svarer:

Tja – på den ene siden så er kommunisme en måte å leve på som er veldig menneskelig. På den måten er nesten alle mennesker kommunister i hjertet.

På den andre siden er det veldig mange som kaller seg kommunister og kommunistpartier, men som i praksis handler til fordel for kapitalismen. Kan man kalle folk som handler mot kommunister, for kommunister?

For min del vil jeg si at det er ærlige kommunister i mange falske kommunistpartier. Det er ikke så viktig for meg om de kan kalles kommunister. Det viktige er om de i praksis jobber for kommunismen eller ikke.

Vi har ikke noe behov for å gjøre oss til fiender av ærlige folk som ønsker kommunismen, men vi har behov for å si veldig tydelig at partier som Rødt og NKP ikke tjener arbeidet for kommunismen, og at de tvert imot står i veien for kampen.

Vi kan ikke akseptere Rødt og NKP som ekte kommunistpartier.


Mener både maoister, leninister, stalinister osv det samme når det gjelder økonomi, revolusjon osv? Eller går det noe skille her? Som jeg tenker så kan vi ikke det. Det er forskjell.

Vi svarer:

Det er mange skiller i mange syn. Også mellom folk som kaller seg maoister er det mange forskjellige syn.

Vi mener at det viktigste skillet mellom maoister og de som bare kaller seg marxist-leninister eller stalinister – er at maoister er mye mer dynamiske og fleksible, eller rettere sagt, dialektiske. Altså at maoistene er mindre fastlåste og mindre firkanta. Dette påvirker analysene av økonomi og revolusjon og alt egentlig.

I praksis ender man gjerne i flere konkrete uenigheter som ikke nødvendigvis er rotfesta i ideologien. Men en viktig grunnleggende forskjell mellom maoister og de som følger Enver Hoxha (Albania) (de kaller seg bare ML eller stalinister) er at de mener kapitalismen kom tilbake i Sovjet på grunn av ytre press. De mener den kom gjennom agenter for imperialismen, gjennom press fra USA osv. Mens vi maoister mener at ytre påvirkning virker gjennom indre motsigelser og at det var klassekampen i Sovjet sjøl som førte til at kapitalismen ble innført igjen.

Tjen folket Media

Arkiv

Nye nettsider kom på plass tidlig i 2019, dette er arkivsiden til Tjen Folket Media.
Merk, det kan forekomme noe utdatert informasjon og feil.