Aksel Myhre var en norsk kommunist og arbeiderlyriker.

Man veit ikke når han blei født. Man veit ikke hvor han blei født. Man veit heller ikke når – eller hvor – han døde. Diktene hans, derimot, forteller i alle fall litt om denne norske kommunisten.

Diktene hans, som for eksempel diktet “Tæring” (det vil si tuberkolose – en sjukdom som massene på Haiti lider vondt av nå) og diktet “Morgen på herberget” vitner om at dette var en kamerat som levde et fattigslig og vanskelig liv. De få dikta som finnes etter ham blei blant annet publisert i NKPs “Norges Kommunistblad”. På denne tida var jo Norges Kommunistiske Parti et virkelig, militant, revolusjonært arbeiderparti. Og dette vitner dikta til Aksel Myhre om. Han var en av NKPs støttespillere i denne revolusjonære fasen.

Diktet heter “Vestkant – Østkant”. Her skildres klasseforskjellen mellom Oslos vestkant og byens østkant. Fremdeles lever jo dette skillet i byen – bortsett fra de kaffe latte-drikkende (eller hva de nå måtte finne på å kose seg med av fast og flytende føde) kvinnelige og mannlige snobbene, som tar trikken ned fra Frogner og Majorstua til strøka rundt Grünerløkka og Sofienbergparken, der de finner det “in” å sitte mens de leser “Klassekampen” og Morgenbladet. Det er kanskje ikke like elendig på Oslos østkant nå lenger. Østkanten er flytta østover – til Groruddalen. Men diktet kunnet vært skrevet i de fleste fattigslige land, byer og landsbyer. Også av den grunn fortjener det å bli lest.

Her følger diktet:

Vestkant – Østkant

Jeg går langs de stilrene villafasader
med marmorets stener i solstråleglitter,
bak frodige haver med hvite stakitter
hvor springvannet drysser sitt flor
av regnbuedråper blandt blomster og blader,
som glitrer og skinner i solspillets stråler.-
Det stiger fra blomstenes gullgylne skåler
en duft så berusende stor.

Igjennem et åpent balkongvindu klinger
en barnesang ut over løvtrærnes kroner,
og blander sig sammen med lyslette toner
ifra et piano et sted.
Mens ned over gaten to småjenter springer
og danser til latter som stiger og synker.-
Det er som når solregnet markene dynker
og senker et himmelstreif ned.-

Jeg går langs de skiddengrå leiekaserner
hvor vegger sig fylte av vinduer reiser,
hvor ikke bestandig gardiner man heiser
nyvaskne og rene til fest.-
Her visst ingen om husveggen verner.-
Her springer ei barna velstelte og pusset.-
Her leker små unger i rennestenssmusset
og bakgårdes stankfylte pest.

I porter og ute på hjørnene henger
det arbeidsløs ungdom, utsultet, forbannet.-
Den kommende slekt! Hvilken fremtid har landet
og by´n, som ei arbeid kan gi!
Her går denne ungdom og driver og slenger
og sykner og blekner av mangel på næring,-
og knekker en dag for den herjende tæring,-
mens vårlivet bruser forbi.-

Du vestkantgudinne som smykker din krone
med tårer som glinser på armodens kinner.-
Som pryder din klædning med gulltråd som skinner
av sukk fra de fattiges munn,

hør klangen av hat i den brusende tone
som stiger med kraft om din kneisende tinde,
det er en vulkan -! og snart vil du finne
du står på en ravende grunn!

Aksel Myhre.

(“Lørdagskvelden”, 16.07.1927)

Tjen folket Media

Arkiv

Nye nettsider kom på plass tidlig i 2019, dette er arkivsiden til Tjen Folket Media.
Merk, det kan forekomme noe utdatert informasjon og feil.