Veien til frihet for det libyske folket går ikke gjennom hverken flyforbud eller imperialistisk invasjon.

Skal man tro på medierapportene fra verden er både USA, Storbritannia, Frankrike, Det nasjonale rådet i Libya og Den arabiske liga for et flyforbud over Libya. Men flyforbud betyr krig. En FN-resolusjon som innfører et flyforbud og mulighet for en vestlig invasjon er på trappene, skal en tro mediene om kvelden 17. mars.

Det fins et meget godt eksempel på hva som skjer når vestlige land bryter mot internasjonal rett og trumfer gjennom sin vilje for å angripe sjølstendige land i den arabiske verdenen. Den 20. mars har det gått åtte år siden George W. Bush, Tony Blair og deres allierte invaderte Irak. Men det var ikke da krigen begynte.

Under Gulfkrigen i begynnelsen av 1991. ble Irak bomba sønder og sammen – med enorme menneskelige omkostninger for den irakiske sivilbefolkninga. Den gangen uttalte FNs generalsekretær Boutros Boutros Ghali at innføringa av flyforbudssoner var i strid med internasjonal lov.

Humanitære hensyn?

USA og Storbritannia hevda den gangen at innføringa av flyforbud over seksti prosent av det irakiske territoriet var av humanitære hensyn. I den nordlige delen av Irak skulle kurderne beskyttes mot det irakiske flyvåpenet, i sør var det sjiamuslimer som skulle beskyttes av Vesten. Flyforbudet ble opprettholdt fram til invasjonen i mars 2003. I denne perioden patruljerte amerikanske, britiske og franske (til Frankrike trakk seg ut i 1999) fly irakisk luftrom. De bomba militære mål som det irakiske antiluftskytset.

Men også sivile mål ble utsatt for bombing under påskudd av at de «kunne benyttes i militær sammenheng». Radarsystemer ved sivile flyplasser ble bomba under dette påskuddet – og i kjølvannet også de menneskene som Vesten påstod at de ville beskytte.

Det finnes utallige vitner på hva denne «humanitære innsatsen» fikk å bety for sivilbefolkninga. Den amerikanske brigadegeneralen William Looney uttalte følgende til Washington Post i august 1999:

Om de slår på radaranleggene sine kommer vi til å sprenge de helvetes luftvernmissilene deres i lufta. De veit at vi eier landet deres. Vi eier luftrommet deres […] Vi dikterer måten de lever og prater på. Og det er det som er det fine med USA akkurat nå. Det er bra, særlig når det er masse olje der som vi trenger.

(http://en.wikiquote.org/wiki/William_R._Looney_III)

Avsløringene kommer på bordet

FN begynte samme år å lage rapporter om USA og Storbritannias flyraid over Irak. Bare i 1999 døde minst 120 personer som følge av dette. De fleste av disse var sivile. Sjefen for FNs humanitære program i Irak, Hans von Sponeck slo fast følgende:

Hvordan skal man beskytte den sjiamuslimske befolkninga fra 10 000 meters høyde? Det er fri fantasi. Den grusomme virkeligheten er at mennesker dør som resultat av disse flyforbudssonene.

Flere hundre flygninger fant sted daglig og hørte til hverdagen for sivilbefolkninga. Men når det i dag blir diskutert innføring av flyforbudssoner over libysk territorium er det som om problemene det forårsaka i Irak aldri har eksistert. Men det er disse erfaringene vi må peke på i dag. Og Vestens dobbeltmoral kommer også tydelig fram når de støtter seg på det ikke det grann mindre undertrykkende regimet i Saudi-Arabia.

Libya – et eldorado for kapitalistene

Nok en gang hevder imperialistmaktene at det er «humanitære hensyn» som må være grunnlaget for en eventuell invasjon eller intervensjon med makt i Libya for å kaste Gaddafi og få ham og hans reaksjonære medløpere erstatta med et vestvennlig styre. Men vestlig storkapital er med på å holde regimet oppe.

Minst 28 internasjonale multinasjonale selskaper er aktive i Libya og har pleid gode forbindelser med Gaddafi-regimet. Her finner vi selskaper som ENI, BP, Royal Dutch Shell, Exxon Mobil, Occidental Petroleum, Gazprom, RWE, Nippon Oil and Energy, Petrobras, Statoil, Total, Chevron, Dow Chemical, Impreglio, Haliburton, Fluor, Vinci, ConocoPhilips, Marathon Oil, Amerada Hess, Wintershall Holding, OMV, Inpex, Polish Oil and Gas, Suncor, Repsol YPF, Tatneft og China National Petroleum Corporation.

Disse selskapene mottok 3. mars et brev fra Den internasjonale konføderasjonen av fagforeninger hvor de oppfordra de multinasjonale selskapene om å innstille alle sine betalinger til Gaddafi-regimet og heller gi pengene til et fond inntil ei demokratisk regjering var innsatt.

Folkets frigjøring må være dets eget verk

I flere uker nå har det vært regelrett borgerkrig i Libya, og særlig byen Benghazi (Libyas nest største by) har vært regimemotstandernes baseområde. I skrivende stund (på kvelden 17. mars) har Gaddafi i nær framtid varsla et avgjørende angrep på opprørerne i Benghazi.

En talsperson for opposisjonen i Benghazi hevder overfor Al-Jazeera at Gaddafis styrker ikke er sterke nok til å innta byen. Det vil bare tida vise. Motstandskampen mot Gaddafi-regimet må støttes, samtidig som en avviser en vestlig invasjon. En vestlig invasjon vil kun føre til lidelser for sivilbefolkninga – det har både Irak og Afghanistan lært oss de siste åra, derimot fortjener den libyske opposisjonen støtte for å kunne bygge en ekte demokratisk og væpna bevegelse mot Gaddafi-regimet – det libyske folkets frigjøring kan kun være deres eget verk.

Full støtte til motstandskampen – nei til imperialistisk invasjon av Libya!

Tjen folket Media

Arkiv

Nye nettsider kom på plass tidlig i 2019, dette er arkivsiden til Tjen Folket Media.
Merk, det kan forekomme noe utdatert informasjon og feil.