NKP trekker fortsatt til seg folk som vil ha kommunisme – men vil alle disse ha Nord-Korea?

11. desember 2011 skreiv Norges Kommunistiske Parti (NKP) nok en gang under på en nesegrus hyllest av Nord-Korea. Tjen Folket derimot fordømmer det nordkoreanske regimet som falske kommunister, og som sentristiske og revisjonistiske.

Mao Zedong sa klart at revisjonisme ved makta betyr borgerskapet ved makta. Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao var alle sammen helt enige om at bare arbeiderklassens diktatur kunne lede til kommunismen. De sa også at folket må gjøre revolusjon for å befri seg fra borgerlige diktaturer.

Hvordan stemmer denne teorien med virkeligheten i Nord-Korea? Må vi si at de kommunistiske klassikerne har hatt feil? Er det slik at revisjonismen ved makta har ført Nord-Korea nærmere kommunismen? Har revisjonismen ved makta tjent folket i Nord-Korea?

Vi mener Nord-Koreas praksis bekrefter den kommunistiske teorien. Den første tiden oppnådde landet mye – men var avhengig av Sovjetunionen. Da Sovjet falt sammen svikta økonomien i Nord-Korea, akkurat som i revisjonistlandet Kuba. Siden den gang har folket opplevd både sterk fattigdom og matmangel. I denne fortvilte situasjonen har Nord-Korea ikke valgt en linje for å sette folkets interesser først – de har ikke valgt linja ”mat til folket først”. Tvert imot har de nordkoreanske herskerne valgt Son-Gun-politikken – ”hæren først”.

Tjen Folket forsvarer alle nasjoners rett til selvstyre. Vi er mot USA-innblanding i Nord-Korea, og i alle verdens land. Men vi kan ikke forsvare en politikk der enorm opprustning prioriteres foran mat til folket. Og vi ser ingen grunn til å forsvare militærambisjonene til et regime som er tvers gjennom statskapitalistisk og borgerlig.

Det nordkoreanske regimet er ikke et sosialistisk demokrati. Det er et militærstyre med arvelig statsleder som gallionsfigur. Da kineserne førte sin kulturrevolusjonære kamp mot borgerlige byråkrater, ble dette fordømt av nordkoreanske herskere. De foretrekker at massene holder seg i ro og adlyder hærledelsen og de ”udødelige” Kim-ene.

Alt dette er i tråd med det vi kan lære av de kommunistiske klassikerne og marxismen-leninismen-maoismen. Revisjonisme og sentrisme ved makta betyr at folkets interesser nedprioriteres. Det betyr at revolusjonen undertrykkes til fordel for “status-quo”. Det betyr at lederne får privilegier mens folk lever i fattigdom. Det betyr at “økonomisk utvikling” alltid er viktigere enn politisk utvikling. Det betyr vennskap med revisjonistene istedet for kamp mot dem – slik Nord-Korea alltid bevarte vennskap med de kapitalistiske lederne i Sovjet og i dagens Kina.

NKP bekrefter i 2011 igjen at de er et parti for revisjonismen, ikke for kommunismen. De har ingenting lært av revisjonismen i Sovjetunionen og Kina. De forstår ikke at klassekampen fortsetter også i sosialismen, og at et nytt borgerskap kan vokse fram og ta makta selv om flaggene fortsatt er røde. Derfor slutter NKP seg nok en gang til en voldsom hyllest av Nord-Koreas regime. I resolusjonen de har underskrevet står følgende:

Det koreanske folket vil seire da det kjemper for sin rettferdige sak for å trygge fred og sikkerhet på den koreanske halvøya. Det vil også åpne porten til et stort, mektig og velstående sosialistiske Korea, under ledelse av WPK og av dens generalsekretær og kamerat Kim Jong il. Vi er overbevist om at det koreanske folks suksesser har inspirert den progressive menneskehetens verden og gitt større tillit til en seier for sosialisme i fremtiden også for oss her på denne 13. Internasjonale Møte med Kommunist og Arbeiderpartier (IMCWP). Vi vil herved uttrykke vår uforbeholdene støtte til og solidaritet med Workers’ Party of Korea (WPK) og det koreanske folk i deres kamp for å bygge en stor, mektig og velstående stat.

Dette er oversatt av Harald Reppesgaard, redaktør for NKPs avis Friheten. Oppropet er underskrevet av NKP og 47 andre partier som kaller seg arbeider- og kommunistpartier, blant annet de statsbærende og statskapitalistiske partiene i Vietnam og Kuba og to syriske partier som er alliert med Assad-regimet.

NKP gir altså en ”uforbeholden støtte” til Nord-Koreas regime og statsleder – en støtte uten et eneste forbehold. Men når unge kommunister tar kontakt med NKP og spør om Nord-Korea, kan de få alle mulige svar fra enkeltmedlemmer som synes denne støtten er pinlig.

Tjen Folket forstår godt at enkelte i NKP kan ha vansker med en slik hyllest og også med et ønske om at statskapitalistene skal vokse seg ”mektige og velstående”. Dette er pinlig, men en logisk følge av NKPs revisjonisme som ikke skiller mellom sosialisme og kapitalisme, mellom folkets eller arbeiderklassens diktatur og byråkratborgerskapets herredømme.

Sentrisme er å stille seg mellom revolusjonære og reformister, mellom kommunisme og sosialdemokrati. Sentrismen og revisjonismen er gift i arbeiderbevegelsen. Det er teorietiske uttrykk for borgerskapets klamme hånd over arbeiderklassens tenkning og organisering. Det er blindspor som leder revolusjonen rett i grøfta. Slik gift har i 100 år vært borgerskapets fremste våpen mot revolusjon og kommunisme. Det kan ikke bli noe kommunistisk parti, noen kommunistisk bevegelse eller noen kommunistisk revolusjon uten en kompromissløs kamp mot revisjonismen og sentrismen.

Både unge og gamle som vil ha opprør og kommunisme, som vil støtte de revolusjonære kreftene i verden og ikke råtne regimer som klamrer seg til makta på folkets bekostning, er velkommen hos Tjen Folket og RKU. Alle NKPere som er kritiske til revisjonismen i eget parti, er velkommen til å diskutere hvordan vi kan jobbe sammen.

Tjen folket Media

Arkiv

Nye nettsider kom på plass tidlig i 2019, dette er arkivsiden til Tjen Folket Media.
Merk, det kan forekomme noe utdatert informasjon og feil.