Onsdag kunngjorde Nepals Kommunistiske Parti (maoistene) at folkekrigen fortsetter.

Det var partileder Kiran (Mohan Baidhya) som annonserte dette i forbindelse med generalforsamlingen til partiets avdeling av frivillige.

Flere talere la vekt på at man ikke har noe annet valg enn å fortsette folkekrigen dersom man ønsker revolusjon. Biptap (Netra Bikram Chand) sa at “[v]i er ikke her for å bli ignorert, vi vil kjempe for våre rettigheter og vil ikke la de seksten tusen nepalere som har ofret livet i folkekrigen gjøre det forgjeves. Den sittende regjeringa og dens ledere har glemt sine verdier. Vi erklærer en ny krig mot en ideologi som er korrupt og mangler forståelse for folkets stemme og følelser”.

Det var i juni i år at nyheten om at tusenvis av medlemmer hadde brutt ut av Nepals Forente Kommunistiske Parti (maoistene) og stifta et nytt parti i Nepal. Målet for dette partiet er å fullføre revolusjonen.

Langvarig folkekrig gav resultater

Fra 1996 førte Nepals Kommunistiske Parti (maoistene) folkekrig mot det reaksjonære kongeveldet i Nepal. Dette skulle vise seg å bli en svært vellykka folkekrig, og etter ti år ble kongen tvunget til å abdisere og en grunnlovsgivende forsamling valgt.

I 2008 ble maoistene det største partiet i parlamentsvalget, og partilederen Prachanda ble statsminister. Men partiet hadde da for lengst forlatt den revolusjonære linja. Som en «videreutvikling» av MLM utvikla partiet den såkalte Prachanda-veien.

Hovedtesen i denne ideologiske kursen var at man trenger utvikling av et slags nydemokrati siden landet er et svært fattig land og for en stor del fortsatt henger fast i den føydalistiske hengemyra. Som teoretisk grunnlag for dette viste man til den franske revolusjonen og at historia viste at man trengte ei kapitalistisk utvikling før man eventuelt kunne bygge sosialismen.

Prinsippløs enhet?

Prachanda hadde også som mål å forene alle som kaller seg kommunister i Nepal – også de som var mot folkekrigen. Han klarte aldri dette, men i 2009 slo partiet hans seg seg sammen med et annet og mindre parti, slik at man nå kunne kalle seg Nepals Forente Kommunistiske Parti (maoistene).

Et annet mål for Prachanda-veien var å delta i parlamentariske valg og å bygge enhet for ei nydemokratisk utvikling i landet. Som sagt ble partiet det største ved valget i 2008 og Prachanda ble statsminister. Han satt fram til året etter, da han trakk seg etter indre strid i regjeringa.

Helt siden 2004 har det vært linjekamper i partiet i Nepal. Allerede i 2009 forlot flere hundre kadere partiet i protest mot Prachanda-veien. Alle tidligere forsøk på å gjenskape et revolusjonært kommunistisk parti i Nepal har rent ut i sanda, men i sommer var det Kiran – en av de mest fremstående kadrene i partiet – som stod frem som leder for en revolusjonær fraksjon som brøyt ut av partiet.

Nytt parti stiftes

Nepals Kommunistiske Parti (maoistene) holdt sin stiftelseskongress 16. – 18. juni i Kathmandu i år. Kiran ble her valgt til formann for det nye partiet, som tok navnet til partiet som en gang leda en folkekrig i Nepal.

De avviser Prachanda-veien og mener at partiet for det første skal være av leninistisk type. Målet skal være kommunismen, og de kjemper for sosialismen her og nå.

De mener dermed også det var feil å lede avvæpninga av folkehæren. Makta vokser ut av geværløpet, og konsekvensen av dette er at man gir fra seg dette fortrinnet i kampen for å bygge sosialisme. En del av den nydemokratiske revolusjonen var også at konfiskert jord i noen tilfeller ble returnert til eierne.

Prachandas ideologiske forsvar av dette har vært at hans politiske linje er den samme som bolsjevikene i Russland/Sovjetunionen var under NEP. Han har også vist til at Nepal i dag er omtrent på samme økonomiske stadium som det Frankrike var under den franske revolusjonen i 1789 og at den for sin tid også var progressiv i Vesten.

Prachanda nyrevisjonist?

Det nye partiet går mot alt dette. De kritiserer Prachanda for å ha svikta revolusjonen og folket og kaller ham nyrevisjonist. Ved å la seg oppsluke med hud og hår av parlamentarismen og ønske enhet for enhver pris med andre som kaller seg kommunister, har Prachanda og resten av partiledelsen plassert seg med begge beina godt planta i opportunismen.

Kiran sa i forbindelse med lanseringa av det nye partiet at kommunistenes historiske oppgave er å skape revolusjon. For å klare dette må man føre kompromissløs kamp mot revisjonismen. Da må man ha et solid teoretisk grunnlag. Det nye partiets tusener av kadre har en viktig oppgave i å studere MLM – deres ideologiske basis. I en erklæring av 10. august i år sier de følgende:

Nepals Kommunistiske Parti (maoistene) har tatt på seg ansvaret for å organisere og å samle kreftene for revolusjon. Det vil avsløre forrædere og renegater. Resultatet av den dialektiske indre partikampen har blitt fullført med dannelsen av et nytt og ekte marxist-leninistisk-maoistisk parti, Nepals Kommunistiske Parti (maoistene). Men dette er bare en start, ikke en fullføring. Vi har mye arbeid å gjøre framover.

Nå har altså bekreftelsen på at partiet fortsetter folkekrigen kommet.

Tjen folket Media

Arkiv

Nye nettsider kom på plass tidlig i 2019, dette er arkivsiden til Tjen Folket Media.
Merk, det kan forekomme noe utdatert informasjon og feil.