Etter Stalins død grep en ny herskerklasse makten i Sovjetunionen gjennom en hard politisk kamp.


Både revisjonister og borgerlige prøver å framstille Sovjetunionen etter Stalin som sosialistisk. De forsøker å skjule kontrarevolusjonen som fant sted etter Stalin.

Etter Stalins død ble det en voldsom kamp om makta i Sovjetunionen. Dette var ikke først og fremst en kamp mellom enkeltpersoner – det var en klassekamp der den nye herskerklassen i byråkratiet klarte å rive makta ut av hendene på kommunistene og arbeiderklassen.

En del forsøker å glatte over denne kampen, eller tror at Sovjet fortsatte omtrent som før etter Stalins død. I virkeligheten var det en voldsom kamp, der kommunister ble kastet ut av partiet og ledelsen av staten, og der både politikk og økonomi gikk gjennom store endringer.

Stalin døde 5. mars 1953. Georgij Malenkov var førstesekretær i partiet, men måtte tre av bare en uke etter Stalins død. Et halvt år senere hadde Krutsjhov denne posisjonen.

Stalins siste store kamp var mot byråkratene og den negative utviklingen blant disse i Sovjetstaten og partiet. Denne kampanjen ble imidlertid stoppa. Etter Stalins død satte Krutsjhov i gang en utrenskningskampanje. Bare i Georgia, Stalins hjemland, ble 3.000 partimedlemmer rensket ut i 1954. Bare 24 av 74 medlemmer i sentralkomiteen til Georgias kommunistparti ble gjenvalgt. Av partisekretariatene i de forskjellige sovjetrepublikkene, var det bare sekretariatet i Kirgisistan som var uberørt av denne kampanjen. I 1955 ble 9.500 partisekretærer i Ukraina bytta ut og 2.600 i Georgia.

Etter Stalins død ble også Berija skutt, og det spekuleres i at han forsøkte å ta makta i en kamp mellom fløyene i partiet. I denne perioden ble posisjonen til Malenkov og Molatov, to av Stalins nærmeste allierte, svekka.

Kampen kulminerte på den 20. partikongressen i 1956. Her gjennomførte Krutsjhov sitt generaloppgjør med Stalin. I en hemmelig tale gikk han til voldsomme angrep på Stalin og «personkulten» rundt ham, og Stalin ble fremstilt som en «fæl kriminell» som kneblet og drepte opposisjon over en lav sko. Krutsjhov hadde før Stalins død bare snakket varmt om Stalin, og hadde selv brukt Stalins navn i sin kamp mot opposisjon i Ukrainapartiet der han var generalsekretær.

På den 20. partikongressen skjedde den åpne politiske kursendringen i Sovjet som svarte til byråkratiets kontrarevolusjon ledet av Krutsjhov. De vedtok «fredelig sameksistens» med kapitalismen, de støttet parlamentarisme og reformisme i de europeiske «kommunistpartiene». Videre ble de 25 industridepartementene avskaffa og profittmål ble innført i bedriftene.

I 1957 ville sentralkomiteens presidium avsette Krutsjhov med 7 mot 4 stemmer. Krutsjhov svarte med å innkalle hele sentralkomiteens 133 medlemmer og 122 kandidatmedlemmer. I tillegg fikk han militære styrker utplassert i alarmberedskap i Moskva i tilfelle sentralkomiteen skulle fatte «feil» vedtak.

Den 20. partikongressen i 1956 hadde valgt inn 58 nye Krutsjhov-lojale medlemmer i sentralkomiteen og 87 nye slike blant kandidatene. I stedet for å kaste Krutsjhov endte sentralkomiteen med å hive ut Malenkov, Molatov og Kaganovitsj med flere.

70 prosent av de som ble valgt til sentralkomiteen i 1952 forsvant ut av denne ledelsen mellom 1956 og 1961. I 1961 ble 50 prosent av de som ble valgt i 1956 fjerna. I 1963 ble mer enn halvparten av komitémedlemmene på republikk- og områdenivå fjerna. Mellom 1956 og 1966 ble 1.000.000 medlemmer ekskludert fra partiet.

Samtidig ble partiet åpnet på vidt gap for folk fra byråkratiet, for alle slags karriærister. I 1956 var medlemstallet 7 millioner, i 1967 var det økt til 12,6 millioner. Klassesammensetningen ble forandra og forankringen i arbeiderklassen ble svært svekka.

I 1958 ble de statlige traktor- og maskinstasjonene oppløst og alt slikt utstyr måtte holdes av lokale kollektiver selv.

På den 22. partikongressen i 1961 ble det vedtatt at partiet ikke var arbeiderklassens parti men «hele folkets parti» og staten var «hele folkets stat». De vedtok at Sovjetunionen ville nå kommunismen i løpet av perioden mellom 1971 og 1980.

I 1964 ble den dumdristige Krutsjhov fjerna i et ublodig kupp og erstatta med Bresjnev og Kosygin. Disse var også representanter for det statskapitalistiske byråkratiet, men førte en mer forsiktig linje for å sikre stabiliteten innenlands og gikk etter hvert på en militær offensiv for å hevde Sovjets imperialistiske interesser i andre land – som Afghanistan.

(Utgangspunktet for denne teksten er boka Marxism eller trotskism, skrevet av Lars Gustafsson og Kurt Wickman, utgitt i 1970 på svenske Oktober förlag.)

Tjen folket Media

Arkiv

Nye nettsider kom på plass tidlig i 2019, dette er arkivsiden til Tjen Folket Media.
Merk, det kan forekomme noe utdatert informasjon og feil.