Kapittel 3 – Sosioøkonomiske forutsetninger for marxismens fødsel

Kapittel 4 – Marx og Engels unge år før de ble marxister

Ingen blir født som marxist – selv ikke Marx. Det må skje gjennom en prosess der ideer og synspunkter blir utviklet og formulert og ta en grunnleggende form som kan kalles ideologi. Marx og Engels måtte også gå gjennom en slik prosess før de oppdaget og selv kunne gripe de grunnleggende sannhetene i det som vi i dag kjenner som marxisme. Denne tankeprosessen ble i stor grad bestemt av de konkrete erfaringene som de begge gikk gjennom. For å forstå dette litt mer i dybden så la oss kort se på de tidlige livserfaringene til disse to store lærerne.

Karl Marx ble født 5. mai i 1818 i byen Trier, i det som da het Rhinske Prøysen, og i dag er en del av Tyskland. Hans far, Heinrich Marx, var en av de beste advokatene i byen. Familien var velstående og kultivert, men ikke revolusjonære. Begge Marx sine foreldre kom fra en lang linje av jødiske geistlige. Dermed møtte de, selv om de var økonomisk velstående, sosial diskriminering i den antijødiske atmosfæren av Preussen. I 1816 ble faren til Marx tvunget til å konvertere til kristendommen fordi jøder fra da av ikke fikk lov å praktisere juss. I 1824 vedtok Prøysen en lov for å hindre ikkekristne fra å studere ved offentlige skoler. For å omgå dette måtte Heinrich Marx døpe sin sønn Karl, sammen med alle hans brødre og søstre. Selv om han ikke var en troende som deltok i organisert religion, ble far til Marx tvunget til å konvertere for å utøve yrket sitt og gi sine barn en god utdannelse.

Marx hjemby Trier, er den eldste byen i Tyskland, og har i mange århundrer vært bolig for romerske keisere og senere sete for katolske biskoper, med en religiøs administrasjon for byen og området rundt. I august 1794 ble inntok de franske hærene byen, og etablerte en sivil administrasjon som førte frem ideer og institusjoner fra den franske revolusjonen. Byen gikk tilbake til den prøyssiske kongens hender etter franske Napoleons nederlag i 1815. Dermed bar stedet på den tiden Marx ble født og vokste opp, fremdeles preg av tjueen år med innflytelse fra franske revolusjonære ideer.

Trier var en liten by med en befolkning på rundt 12.000. Den var først og fremst et marked for det omkringliggende området, som i århundrer har vært berømt for sin vindyrking. Befolkningen var sammensatt av yrker typiske for en "tjenesteby” – embetsmenn, prester, små kjøpmenn, håndverkere osv. Den var uberørt av den industrielle revolusjon, og var dermed økonomisk relativt tilbakeliggende. I Marx ungdom var det relativt mye fattigdom. Offisiell statistikk i 1830 ga en arbeidsledighet på en av fire, men det reelle tallet må ha vært mye høyere. Tiggere og prostituerte var vanlig, og tallene for småkriminalitet som tjuveri var ekstremt høye. Dermed var Marx fra en veldig ung alder vitne til elendigheten til de fattige arbeidende klasser.

Etter å ha gått grunnskole, kom Marx inn på Friedrich Wilhelm Gymnasium (videregående skole) i 1831, hvor han gikk ut i 1835. I løpet av tre uker ble han sendt for å studere videre ved Det juridiske fakultet ved universitetet over 60 mil vekk fra Trier, i byen Bonn (et viktig senter som var hovedstad i Vest-Tyskland). Marx, med et ønske om å lære så mye som mulig, skrev seg umiddelbart opp i ni kurs som foruten juss inkluderte poesi, litteratur, kunst osv. I starten gikk han på de fleste forelesninger, men mistet gradvis interessen, spesielt i jussforelesninger, som han fant tørre og utilfredsstillende. Han reduserte antallet kurs til seks og deretter til fire.

Han bestemte seg for å studere på egen hånd, og ble snart involvert i det stormfulle livet til studentene som han snart ble en leder for. Som dypt interessert i å skrive dikt sluttet han seg snart til Poetforbundet, en gruppe av unge forfattere grunnlagt av revolusjonære studenter. I den pågående kampen mellom sønner av føydaladelen og borgerskapet, ble han snart en leder for den borgerlige gruppen. Han var ofte involvert i nevekamper og noen ganger i dueller med sverd. Han bar en stilettkniv, som han en gang ble arrestert for og fikk en politisak reist mot seg. Han ble også dømt til en dag i universitetets studentfengsel etter anklager om “nattlige opprørende forstyrrelser av roen og for drukkenskap”. Marx ble i en duell med sverd selv skadet i sitt høyre øyenbryn. Dette førte til at hans far hentet ham tilbake til Trier i august 1836. Mens han var i Trier ble han hemmelig forlovet med Jenny von Westphalen, datter av Baron von Westphalen – en adelsmann og eldre prøyssisk embetsmann. Jenny, som var fire år eldre enn ham, og Marx, var barndomskjærester som bestemte seg for å gifte seg mens Marx fortsatt gikk på skolen. De ble nå forlovet med godkjenning av Marx foreldre, men uten Jennys foreldre sin godkjenning, som først kom i 1837.

I oktober 1836 flyttet Marx til Universitetet i Berlin, som var hovedstaden i Prøyssen. Universitetet var mye større enn i Bonn og var kjent som et viktig senter for utdanning. Etter å ha registrert seg for sine hans universitetsstudier, hoppet Marx umiddelbart inn i en storm av arbeid. Han holdt seg oppe natt etter natt, spiste uregelmessig, røykte mye, leste tunge bøker og fylte opp notatbøker. I stedet for formelle klasser drev Marx sine studier på egen hånd. I et forrykende arbeidstemp gikk han fra juss til filosofi til poesi til kunst og deretter til å skrive skuespill og historier og deretter tilbake til filosofi og poesi. Hans overarbeid var svært dårlig for hans helse, spesielt hans tuberkuløse lunger, og noen ganger ble han tvunget til å ta pauser. Men han var alltid tilbake til sine overdrevne arbeidsvaner, leste alt, fra antikke verker til de nyeste tekster av forskere og filosofer. Hans innretting var mot filosofi, på leting etter universell mening; alltid å lete etter det absolutte i prinsipper, definisjoner og begreper.

Under sitt andre år ved universitetet ble han med i en gruppe av filosofistudenter og lærere kalt unghegelianere. De var tilhengere av den berømte tyske filosofen, Fredrik Hegel, som hadde undervist ved Berlin-universitetet og døde i 1830. De prøvde å lage en radikal tolkning av Hegels filosofi og for dette ble noen ganger kalt venstrehegelianere. En av Marx venner i denne gruppen, gruppens intellektuelle leder, var professor Bruno Bauer – en militant ateist som stadig angrep kirkens lære. Slike angrep, sammen med de radikale politiske synspunkter til unghegelianerne, gjort dem til et mål for de prøyssiske myndigheter. Når Marx fullførte sin doktoravhandling kunne han ikke få sin doktorgrad fra Berlin Universitet, som ble dominert av reaksjonære funksjonærer utnevnt av den prøyssiske regjeringen. Etter å ha fullført sine studier i Berlin sendte han sin avhandling til det liberale universitetet i Jena som var utenfor prøyssisk kontroll, og fikk sin doktorgrad fra dem i 1841.

Etter å ha fått sin doktorgrad hadde han håpet å bli foreleser ved Bonn Universitet hvor Bruno Bauer hadde flyttet i 1839. Men Bauer var selv i trøbbel på grunn av studentforstyrrelsene som hans antireligiøse forelesninger forårsaker. Kongen selv beordret omsider å fjerne Bauer fra Bonn Universitet. Dette betydde slutten for å Bauers undervisningskarriere samt noe håp om en lærerjobb for Marx.

Marx viet seg så fullt og helt til journalistikk, som han hadde drevet med siden han forlot universitetet. Dette hjalp ham også til å delta grundigere i den raskt voksende radikale demokratiske opposisjonsbevegelsen som utvikler seg i hjemprovinsen Rheinland og naboprovinsen Westfalen. Disse provinsene, som hadde opplevd den befriende innflytelsen av de franske antiføydale reformene var sentrene i opposisjonen til den prøyssiske kongen. Industrialisering hadde også ført til et styrket borgerskap, særlig i Köln, den rikeste byen i Rheinland. Dette betydde støtte til denne radikale opposisjonsbevegelsen fra industrialister, som var lei av den overdrevne kontrollen til de føydale klassene.

Marx begynte først å skrive for, og deretter, i oktober 1842 ble han sjefsredaktør for Rheinische Zeitung, en dagsavis støttet av slike industrifolk. I Marx hender ble avisen snart en spydspiss for radikale demokratiske rettigheter. Dette brakte imidlertid Marx i konstant konflikt med den prøyssiske sensuren som var svært undertrykkende. Til slutt, når de publiserte en kritikk av det russiske tsardespotiet, pressen tsaren selv den prøyssiske kongen til å ta affære. Avisen ble forbudt og ble nedlagt mars 1843. Marx begynte deretter å involvere seg i en plan for å bringe ut en ny journal De Tysk-Franske Årbøker. I løpet av denne perioden, 1841-1843, var Marx dypt involvert i det stormfulle politiske livet. Men han var i utgangspunktet en radikal demokrat og hadde ikke kommunistiske synspunkter. Hans filosofiske tanker gikk gjennom store forandringer i løpet av denne perioden etter at han i 1841 leste boken Kristendommens Vesen av Ludwig Feuerbach, som presenterte en kritikk av religion fra et materialistisk standpunkt. Denne boken spilte en viktig rolle i å endre Marx ideer fra idealismen til den unghegelianske gruppen til materialismen. Et annen filosofisk verk fra 1841 som påvirket Marx var boka Det europeiske triarki av hans venn Moses Hess, som forsøkte å utvikle en kommunistisk filosofi ved å kombinere franske sosialistiske ideer og de venstrehegelske tanker.

Uansett, på denne tiden hadde Marx bare begrenset kunnskap om ideene til sosialistene og kommunistene. Hans første kontakt med dem var i 1842 da han med interesse leste verkene til mange av de ledende franske sosialistiske teoretikerne. Han ble imidlertid ikke overbevist om kommunismen eller sosialismen av denne lesingen. Denne overbevisningen kom først gjennom kontakt med kommunistiske arbeiderklassegrupper og studiet av politisk økonomi, som begge fant sted etter at han flyttet til Paris i slutten av 1843.

Syv år etter forlovelsen, ble Marx og Jenny gift i juni 1843. De dro på en kort bryllupsreise i Sveits, der Marx skrev et hefte med sin første kritikk av Hegel. Etter bryllupet startet studiene og forberedelsene for å flytte til Paris, der de tidligere nevnte tysk-franske årbøkene ble utgitt. Flyttingen til Paris skjedde for å unngå den prøyssiske sensuren. Men selv om tidsskriftet skulle komme ut månedlig, kollapset det etter bare ett nummer som kom ut i februar 1844.

Marx tid i Paris ble imidlertid preget av nye meget viktige erfaringer. Av størst betydning var direkte kontakt med ulike sosialistiske og kommunistiske grupper som Paris var et hett sentrum for. Foruten å møte et stort antall teoretikere, hadde Marx stor nytte av jevnlig kontakt med de mange revolusjonære arbeiderne i Paris. Samtidig startet Marx sitt studium av politisk økonomi der han leste de fleste av verkene til de berømte engelske økonomene. De revolusjonære kontaktene og videre studier hadde sin innvirkning. Dette ble reflektert i det Marx skrev.

Det eneste nummeret av årbøkene var av avgjørende betydning fordi det inneholdt Marx første brede generalisering av en marxistisk materialistisk forståelse av historien, gjennom en artikkel som kritiserte Hegels filosofi. Det var i denne artikkelen at Marx formulerte den viktige tesen om den historiske rollen til proletariatet. Her skrev han også sin berømte formulering om at religion er folkets opium. Det samme nummeret inneholdt også en artikkel av Engels om politisk økonomi, som også ga en materialistisk forståelse for utviklingen av den moderne kapitalismen.

Det var Marx sin interesse for Engels sine skrifter som førte til deres møte i Paris mellom 28. august og 6. september i 1844. Dette viste seg å være et historisk møte som hjalp de to store tenkerne med å gjøre ideene deres klarere og legge det første grunnlaget for marxismen. Selv om de begge på selvstendig vis hadde kommet til lignende konklusjoner før, hjalp dette møtet dem til å oppnå teoretisk enighet. Det var på dette møtet at de kom til en klar forståelse av den materialistiske historieoppfatningen, som var hjørnesteinen i marxistisk teori.

Friedrich Engels ble født 28. november i 1820 i tekstilbyen Barmen i Prøyssens Rhinprovinsen. Hans far var den velstående eieren av et bomullspinneri og var en sterkt religiøs protestantisk kristen med reaksjonære politiske synspunkter.

Barmen, på samme vis som Marx sitt Trier, tilhørte den delen av Prøyssen som i tjue år var under fransk innflytelse. Også Barmen var derfor påvirket av progressiv utvikling. Men viktigst, Barmen var et av de største industrisentre i Rhinområdet. Dermed så Engels fra veldig ung alder alvorlig fattigdom og utbytting av arbeiderklassen. For å overleve konkurransen mot fabrikken måtte håndverkere jobbe fra morgen til kveld. Ofte prøvde de å drukne sine sorger i alkohol. Barnearbeid og arbeidsrelaterte lungesykdommer var utbredt.

Engels gikk på Barmens byskole til han var 14. Deretter ble han sendt til gymnas i nabobyen Elberfeld (i dag er Barmen og Elberfeld slått sammen til én by). Dette gymnaset (videregående skole) hadde rykte for å være et av de beste i Prøyssen. Han var en intelligent student som tidlig viste anlegg for å lære språk. Han var også en del av en poesigruppe blant studentene og skrev sine egne dikt og noveller. Han hadde planer om å studere økonomi og juss, men hans far var mer interessert i at hans eldste sønn skulle gå i lære i familiebedriften. I en alder av 17 ble han dratt plutselig ut av skolen og ble gjort til lærling ved farens kontor.

Selv om dette var slutten på Engels sin formelle skolegang, fortsatte han å bruke fritida på å studere historie, filosofi, litteratur og lingvistikk og å skrive poesi, som han ble tiltrukket av. Neste år, i juli 1838, ble Engels sendt for å arbeide som kontorist i et stort handelsfirma i havnebyen Bremen. Storbyens atmosfære brakte Engels i kontakt med utenlandsk litteratur og presse. På fritida begynte han å lese skjønnlitteratur og politiske bøker. Han fortsatte å lære nye språk og foruten tysk lærte han litt latin, gresk, italiensk, spansk, portugisisk, fransk, engelsk, nederlandsk osv. Denne evnen til å lære språk fortsatte gjennom Engels liv, og i løpet av livet behersket han ganske flytende 20 språk, inkludert persisk og arabisk. I Bremen ble Engels også en god rytter, svømmer, fekter og skøyteløper.

I skolen hadde Engels kjempet mot byråkratiet. Nå som voksen ungdom ble han tiltrukket av de radikale demokratiske ideene til den borgerlige demokratiske revolusjonen som tok form i Tyskland. Den første gruppen han ble tiltrukket mot var den litterære gruppa Unge Tyskland som sto for radikale politiske synspunkter. Han begynte snart å skrive for et tidsskrift som ble gitt ut av dem i havnebyen Hamburg, ikke langt fra Bremen. Han skrev to artikler om situasjonen i hjemdistriktet. Han avslørte alvorlig utnyttelse av arbeiderne i Barmen og Elberfeld, sykdommer påført dem, og det faktum at halvparten av barna i byen ikke gikk skole og ble tvunget til å arbeide i fabrikkene. Han angrep spesielt dobbeltmoralen i religiøsiteten til de parasittiske industriherrene (som hans egen far var en del av).

Mot slutten av 1839 begynte han å studere Hegel, hvis filosofi han forsøkte å knytte sammen med sin egen radikale demokratiske overbevisning. Men han gjorde først ytterligere fremskritt i dette da han avsluttet jobben i Bremen i 1841, og etter et par måneders opphold, flyttet til Berlin for ett års verneplikt.

Mens han avtjente militærtjeneste begynte han ved Berlins universitet som ekstern student og tok et kurs i filosofi. Han ble nært knyttet til den unghegelianske gruppen som Marx hadde vært en del av. Han, som Marx, ble også sterkt påvirket av materialismen i Feurbachs bok som kom ut det året. Engels skrifter begynte nå å ha noen materialistiske sider. I sine tekster understreket han hele tiden viktigheten av politisk handling. Dette fikk han til å bryte med den ungtyske gruppen i 1842, som han følte begrenset seg bare til tom litteraturdebatt. Han fortsatte imidlertid å være nært knyttet til unghegelianerne, spesielt Bruno Bauer og hans bror.

Det var denne nærheten mellom Engels og Bauerbrødrene som forhindret vennskap med Marx, da de møttes for første gang i november 1842. Engels hadde da avsluttet sin militærtjeneste og var på vei fra hjembyen for å bli kontorist i farens virksomhet i Manchester i England. På veien besøkte han Marx i aviskontoret i Köln der Marx var sjefsredaktør. Marx hadde imidlertid begynt å kritisere unghegelianere, og spesielt Bauerbrødrene, for å konsentrere sin propaganda for om religion i stedet for politikk. Derfor kunne ikke Marx og Engels, på grunn av ulike politiske overbevisninger, ikke komme så nær hverandre i dette første møtet.

Det var Engels sine opplevelser i England som gjorde ham til kommunist. Han utviklet svært nære forbindelser med arbeiderne i Manchester, samt lederne av den revolusjonære arbeiderbevegelsen til chartistene. Manchester var det viktigste sentrum for verdens moderne tekstilindustri og snart foretok Engels en grundig studie av arbeids- og levekår blant sine arbeidere. Han besøkte jevnlig arbeiderklassens områder for å få direkte kunnskap. I denne prosessen vokste kjærligheten mellom ham og Mary Burns, en ung irsk fabrikkarbeider, som senere skulle bli hans følgesvenn og kone. Foruten å samle inn materiale for sin fremtidige bok om forholdene til arbeiderklassen i England, kom Engels til å forstå det revolusjonære potensialet til proletariatet. Engels regelmessige deltagelse i arbeiderbevegelsen beviste for ham at arbeiderklassen ikke bare var en lidende klasse, men en ledende klasse – en kjempende klasse som med sine revolusjonære handlinger ville bygge framtida.

Ved siden av kontakten med arbeiderklassen, gjorde Engels også en dybdestudie av de ulike sosialistiske og kommunistiske teoriene og møtte selv mange av de franske og tyske lederne og forfatterne som hadde formulert disse teoriene. Selv om han ikke sluttet seg til noen av disse teoriene, gjorde han en analyse av deres positive og negative sider. Samtidig startet han en grundig studie av borgerlig politisk økonomi. Dette var for å hjelpe ham å analysere de økonomiske forholdene i samfunnet, som han hadde fått følelsen av at var grunnlaget for all sosial endring. De første resultatene av hans studie la han fram i artikkelen som ble publisert av Marx i årboka han ga ut fra Paris. Som vi har nevnt tidligere, førte dette til korrespondansen mellom Marx og Engels og til deres historiske møte i 1844.

Engels var da på vei tilbake fra Manchester til sin hjemby Barmen, der han stoppet på veien for å møte Marx som da bodde i Paris. Deres diskusjoner hjalp Marx til bedre å formulere den materialistiske historieforståelse som de begge hadde sluttet seg til. De hadde også, på dette møtet, startet arbeidet med sin første felles bok, som var et angrep på Bruno Bauer og den unghegelianske gruppen, som de hadde begge tidligere tilhørte.

Engels tilbrakte de neste åtte månedene med å gjøre intensivt kommunistisk propaganda- og organisasjonsarbeid i Tyskland. I denne perioden var han konstant i opprør mot sin far som motsatte seg hans kommunistiske arbeid og prøvde å få ham til å arbeide i hans fabrikk. Etter bare to uker på farens kontor forkastet Engels det helt og forlot Barmen for å bli med Marx. Marx hadde innen den tid igjen blitt et mål for de føydale myndighetene. Den prøyssiske kongen hadde lagt press på den franske kongen, som utviste Marx fra Paris. Marx ble tvunget til å flytte til Brüssel i Belgia sammen med sin kone og sitt åtte måneder gamle barn. Dit kom Engels og ble naboen til Marx.

Marx hadde i mellomtiden gjort mye arbeid og hadde utviklet hovedtrekkene i den nye verdensanskuelsen, som de hadde diskutert på sitt tidligere møte. I Brüssel startet både Marx og Engels et intensivt felles arbeid. Dette var, som Engels sa, for å utvikle nye utsikter i alle mulige retninger. Resultatet ble den historiske boka ”Den tyske ideologi”, som imidlertid først ble publisert nesten hundre år senere. Hovedformålet som denne boken tjente på den tiden var å avklare disse store tenkernes gamle forståelser og sette opp bærebjelkene i det nye verdensbildet, som senere skulle bli kjent som marxismen. Marx og Engels var blitt marxister!

Kapittel 5 – Marxismens tre kilder

Klassiske tekster nevnt i kapittel 4:

Marx doktorgradavhandling

Marx – Kritikk av Hegels rettsfilosofi

Marx og Engels – Tysk-franske årbøker

Engels – Forholdene til arbeiderklassen i England

Marx – Den tyske ideologien