Lenins analyse av imperialismen, kapitalismens høyeste stadium, kapittel 16 fra grunnkurs i marxisme-leninisme-maoisme.

Kapittel 15 – Første verdenskrig: Opportunisme mot revolusjonær taktikk

Kapittel 16 – Lenins analyse av imperialismen, kapitalismens høyeste stadium

Marx’ analyse av kapitalismens lovmessige utvikling ble gjort da kapitalismen var på stadiet med fri konkurranse da et mange kapitalistiske produsenter konkurrerte på markedet. Han analyserte til en viss grad prosessen med kapitalkonsentrasjon, men levde ikke lenge nok til å oppleve kapitalismens neste stadium — imperialismens stadium. Dette skjedde på begynnelsen av det 20. århundret og det ble Lenin som måtte analysere denne prosessen. I 1897-98 gjorde Lenin noen innledende analyser av utviklingen av det kapitalistiske verdensmarkedet, men analyserte ikke temaet imperialisme i full dybde. Men på begynnelsen av 1. verdenskrig, som var en krig forårsaket av imperialismen, ble det nødvendig med en fullstendig analyse av imperialismen for å forstå krigens økonomiske grunnlag og de politiske konsekvensene for arbeiderklassen.

Dette spørsmålet ble enda viktigere i 1915 da den opportunistiske og revisjonistiske lederen av den 2. internasjonale, Karl Kautsky, skrev en bok om imperialismen hvor han hevdet at det økonomiske verdenssystemet gikk mot “ultraimperialisme” hvor det ville være stabilitet og ingen risiko for krig. Argumentet ligner det noen bruker når de analyserer globalisering i dag. De hevder at siden multinasjonale selskaper og grupper vokser, og at kapitalen spres til alle land, vil disse selskapene være mot krig. Derfor er det ingen fare for verdenskrig. Denne teorien lagt fram under 1. Verdenskrig ga et falskt bilde av imperialismen. Fordi denne falske teorien ble framlagt av Kautsky som på den tida var regnet som den fremste marxistiske teoretikeren, var det absolutt nødvendig å gå mot teorien og legge fram den rette forståelsen. Det måtte ryddes opp i forvirringen 2. Internasjonalistene hadde skapt, gi den riktige analysen komme med den riktige taktikken for den internasjonale arbeiderbevegelsen. For å kunne gjøre det gjorde Lenin omfattende undersøkelser og produserte det berømte verket Imperialismen, kapitalismens høyeste stadium i 1916. I tillegg til dette hovedverket skrev han også mange andre artikler som knyttet denne grunnleggende økonomiske analysen til arbeiderklassens taktikk.

For det første prøvde Lenin å rydde opp I forvirringa skapt av Kautsky og andre opportunister om hva er imperialisme? for å svare på dette viste han at imperialismen er et spesifikt historisk stadium av kapitalismen. Den har tre kjennetegn: (1) monopolkapitalisme; (2) parasittisk, eller råtnende kapitalisme; (3) døende kapitalisme eller kapitalisme på dødsleiet. At frikonkurransen erstattes av monopol er det grunnleggende økonomiske kjennetegnet, kjernen av imperialismen.

Monopolkapitalismen manifesterer seg i fem prinsipielle former: (1) Karteller, syndikater og truster* — Produksjonen er blitt så konsentrert at den fører til monopolistiske forbindelser mellom kapitalister som slår seg sammen for å knuse andre konkurrenter. De avtaler priser, fordeler produksjonen seg imellom og lager andre foranstaltninger og avtaler for å hindre andre frå å komme inn på og lykkes på markedet. De spiller en avgjørende rolle i det økonomiske livet. (2) Storbankenes monopolistiske stilling og opprettelsen av finanskapital gjennom integreringen av monopolistisk industrikapital og bankkapital – På Lenins tid hadde dette nådd et nivå hvor tre, fire eller fem store banker manipulerte hele økonomien i de fremste industrialiserte landene. (3) Kapitaleksporten blir særlig viktig – dette kjennetegnet som er annerledes fra vareeksporten under ikke-monopolistisk kapitalisme er tett knyttet til den økonomiske og politiske oppdelinga av verden. (4) De internasjonale kartellenes økonomiske av verden – På Lenins tid var det allerede over hundre slike internasjonale karteller, som styrte hele verdensmarkedet og delte det mellom seg på ‘vennlig’ vis. Denne ‘vennligheten’ var selvsagt bare midlertidig og endte da det brøt ut krig om omfordeling av markedene. (5) Den geografiske (politiske) oppdelinga av verden (kolonier) de største kapitalistkreftene seg imellom –Denne koloniseringsprosessen av alle de tilbakeliggende landene i verden var i hovedsak fullført på den tiden imperialismen oppstod. Fler kolonier kunne bare skaffes gjennom ny-oppdeling av verden, gjennom krig.

På bakgrunn av kjennetegna ovenfor, Definerer Lenin imperialismen slik: “Imperialisme er kapitalismen på det stadiet der monopolenes og finanskapitalen har etablert seg; der kapitaleksporten har fått uttalt viktighet; der trustenes oppdeling av verden seg imellom har begynt; der de største kapitalkreftenes oppdeling av alle jordens områder er fullført.”

Faktumet at imperialismen er parasittisk eller råtnende kapitalisme kommer først og fremst til uttrykk i tendensen til nedbryting, som er karakteristisk for alle monopol under systemet med privat eierskap over produksjonsmidlene. Sammenliknet med den raske ekspensjonen under fri konkurranse, er det en tendens til at produksjonen som helhet synker med monopol. Teknologisk framskritt forhindres og nye oppfinnelser og oppdagelser hindres med hensikt. For det andre kommer kapitalismens forråtnelse til uttrykk i dannelsen av et enormt lag av rentenister, kapitalister som lever uten å arbeide men utelukkende av rentene eller utbyttet de tjener på investeringene sine. For det tredje er kapitaleksport parasittisme på høygir etter som det betyr åpen utbytting av arbeidskrafta i de tilbakeliggende landa. For det fjerde streber finanskapitalen etter dominans, ikke frihet. Gjennomgripende politisk reaksjon er et karakteristisk trekk ved imperialismen. Korrupsjon, bestikkelser i stor skala og all slags svindel blir vanlig. For det femte, utbyttinga av undertrykte nasjoner og spesielt kolonier av en håndfull stormakter, omformer i økende grad den imperialistiske verden til en parasitt på kroppen til flere hundre millioner i de tilbakeliggende landa. Den når stadiet hvor et privilegert øvre sjikt av arbeiderklassen i imperialistlandene også delvis lever på bekostning av flere hundre millioner i koloniene.

Imperialisme er kapitalisme på dødsleiet, fordi det er kapitalisme i overgang til sosialisme. Monopol, som vokser fram av kapitalisme, er allerede døende kapitalisme, starten på omforminga til sosialisme. Imperialismens enorme sosialisering av arbeid skaper samme resultat. Kapitalismens grunnleggende motsigelse mellom produksjonens sosiale karakter og eierskapets private karakter blir stadig skjerpet under imperialismen. Derfor sier Lenin, “Imperialismen er siste stadium før arbeiderklassens sosiale revolusjon.”

Kapittel 17 Den store sosialistiske oktoberrevolusjonen

Klassiske tekster nevnt i kapittel 16:

Imperialismen

Referansetekster til kapittel 16:

Om parolen om et Europas Forente Stater

Tjen folket Media

Arkiv

Nye nettsider kom på plass tidlig i 2019, dette er arkivsiden til Tjen Folket Media.
Merk, det kan forekomme noe utdatert informasjon og feil.