Dannelsen av den Tredje Internasjnale, kapittel 18 fra grunnkurs i marxisme-leninisme-maoisme.

Kapittel – 17 Den store sosialistiske oktoberrevolusjonen

Kapittel 18 – Dannelsen av den Tredje Internasjonale

Slutten på første verdenskrig var en tid med revolusjonære oppsving gjennom verden. At Oktoberrevolusjonen lyktes fikk innvirkning på mange land. Også hvor marxismen hadde lite eller ingen innvirkning. Europa som hadde vært den viktigste slagmarka, var i sin dypeste revolusjonære krise. Krigen hadde ført til at fire keisere ble styrta og oppløsinga av imperiene deres: det russiske, tyske, Østerrike-Ungarn (det Habsburgske), og det tyrkiske (ottomanske).

Statsstrukturene var rystet og massene var i opprørsstemning. Masseprotestene begynte til og med før krigen var over. I januar 1918 feide en bølge av politisk massestreik og demonstrasjoner mot krig gjennom Mellom-Europa. Dette ble fulgt av opprør i de væpna styrkene i flere land. Det var også et nasjonalt opprør som førte til at mange nye stater ble danna etter de gamle imperienes sammenbrudd.

I Tyskland og Ungarn førte krisene til revolusjon. I november 1918 gjorde tyske sjøfolk mytteri, og dette spredte umiddelbart en bølge av opprør gjennom Tyskland som endte med at keiseren ble styrtet og en republikk under ledelse av sosialdemokratene ble dannet. Sovjeter, Arbeiderråd (vår anmerkning) ble med det same satt opp i Berlin og andre byer. Disse ble knust i januar 1919 etter to uker med gatekamper mot de reaksjonære militærstyrkene som hadde blitt anerkjent av den Sosialdemokratiske regjeringa. Senere ble en Sovjetrepublikk dannet i Bayern (en tysk delstat) i april 1919. Men denne ble også knust.

I Ungarn ledet kommunistene en koalisjon med Sosialdemokratene og tok kontroll over regjeringa i marsj 1919. De ble kasta ut i løpet av fem måneder etter militært press fra allierte myndigheter. Arbeiderne fortsatte å kjempe I minst fire år til, men begge disse revolusjonene endte til slutt med nederlag.

Likevel hadde den revolusjonære bølgen og seieren for den Russiske revolusjonen hadde ført til dannelsen av kommunistpartier i mange land. Nå fantes det også et virkelig grunnlag for et forbund av kommunistpartier, for å kunne denne den 3. kommunistiske Internasjonale. Som nevnt tidligere hadde Lenin og bolsjevikene alt i 1914 oppfordret til danning av den 3. internasjonalen. Nå tok de initiativet til faktisk å stable den på beina.

I januar 1919 skrev Lenin et åpent brev til arbeiderne i Europa og Amerika der han ba dem grunnlegge den Tredje Internasjonale. Kort tid etter ble det sendt ut invitasjoner til en internasjonal kongress. I Marsj 1919 ble den tredje internasjonalen dannet på den første kongressen for kommunistpartier fra ulike land. Kongressen satte ned et styre for den tredje kommunistiske Internasjonale.

Bare en måned etter den første kongressen kongressen forklarte Lenin den historiske viktigheten av den tredje internasjonalen slik: “Den 1. internasjonalen la grunnlaget for den proletariske, internasjonale kampen for sosialismen. Den 2. internasjonalen markerte en periode der grunnen var beredt for bevegelsene masseutbredelse i mange land. Den 3. internasjonalen har samla fruktene av arbeidet til den 2. internasjonalen, Avvist dens opportunistiske, sosial-sjåvinistiske, borgerlige og småborgerlige slagg, og har begynt å iverksette arbeiderklassens diktatur.” Slik viste han ut det viktigste aspektet ved den tredje internasjonale var at den nå representerte arbeiderklassen som hadde lyktes i å ta statsmakta og nå hadde begynt å etablere sosialisme.

Etter intenst forberedende arbeid, ble den andre kongressen til den kommunistiske internasjonalen holdt i juli 1920 en stor suksess med bred representasjon fra 41 land. Lenin gjorde store bidrag til Marxistisk teori i forbindelse med denne kongressen. Han forberedte det han ville skulle være en håndbok for kommunistpartiets strategi og taktikk som ble distribuert blant kongressdelegatene. Den ble kalt “Venstrekommunismen, en barnesykdom”, og konsentrerte seg om å korrigere ‘venstrefeil’ som på den tiden var dominerende i mange partier som hadde blitt med i internasjonalen. Lenin forberedte også Tesene om “Det nasjonale og koloniale spørsmålet” kongressen hadde sluttet seg til. Dokumentet ble et landmerke som la det marxist-leninistiske teoretiske grunnlaget for forståelse og ledelse av de nasjonale frigjøringskampene som skjøt fart i alle kolonier og halvkolonier. Lenin la dessuten fram Kommunistinternasjonalens grunnleggende oppgaver og tesene om landbruks-spørsmålet kongressen sluttet seg til. Kongressen gikk også inn for tesene om kommunistpartiets rolle i den proletariske revolusjonen, om fagforeninngsbevegelsen, om kommunistpartiet og parlamentet, og statuttene og betingelsene for medlemskap i Kommunistinternasjonalen. I statuttene sine erklærte Komintern (Kommunistinternasjonalen) klart at den “en gang for alle bryter med tradisjonene til den 2. internasjonale, som bare trodde at hvite mennesker eksisterte”.

Foruten teoretiske formuleringer begynte Internasjonalen, gjennom styret, å spille en en avgjørende rolle i å veilede partiene og bevegelsene i de ulike medlemslandene. Den prøvde særlig å få mest mulig ut av revolusjonære situasjoner i kapitalistland i kjølvannet av krigen. Disse varte fram til 1923. Men hovedsakelig grunnet sviket fra sosialdemokratene i den 2. internasjonale, i tillegg til de ideologiske og organisatoriske svakhetene til kommunistpartiene i disse landene, kunne ikke revolusjonen seire i noen andre kapitalistland.

Komintern spilte likevel en viktig rolle i å etablere, utvikle og rettlede de nylig dannede kommunist- partiene i koloniene og halvkoloniene. Gjennom 1920-årene, der de nasjonale frigjøringsbevegelsene i disse koloniene raskt gikk fram, prøvde Komintern å gi trening og veiledning til kommunistpartier i hvordan lede disse bevegelsene. For første gang bygde marxismen et grunnlag blant folket i de tilbakeliggende landene i verden.

Kapittel 19 – Det nasjonale og koloniale spørsmålet

Klassiske tekster nevnt i kapittel 18:

Lenin – «Radikalismen» – Kommunismens barnesykdom

Lenin – Utkast til teser om det nasjonale og koloniale spørsmålet

Lenin – Om det nasjonale og koloniale spørsmålet

Lenin – Betingelser for opptak i Den kommunistiske internasjonale [‘Moskvatesene’]

Referansetekster til kapittel 18:

Lenin – Brev til Europas og Amerikas arbeidere

Lenin – Den tredje, kommunistiske internasjonalen

Lenin – Den tredje internasjonalen og dens plass i historien

Lenin – Den tredje internasjonalens oppgaver

Tjen folket Media

Arkiv

Nye nettsider kom på plass tidlig i 2019, dette er arkivsiden til Tjen Folket Media.
Merk, det kan forekomme noe utdatert informasjon og feil.