Antikommunistiske lov åpner for despotisk styre dersom staten trues av en revolusjon.

Beredskapslovene er fem lover som ble foreslått og vedtatt på Stortinget i 1950. Disse legger til rette for en rekke fullmakter til konge og regjering i en situasjon hvor Norge er i krig, er truet med krig eller hvor regjering mener rikets selvstendighet og sikkerhet er truet. Det tillater også en rekke unntak fra vanlig lov.

Lovene ble foreslått av regjeringen til Einar Gerhardsen fra Arbeiderpartiet som i 1948 gikk til angrep på kommunistene.

Gerhardsen valgte å dra Norge inn i NATO, som den gang var en antikommunistisk allianse og var stifta av flere imperialistiske og kolonialistiske stater i Europa og Nord-Amerika. Siden den gang har NATO drept millioner av folk i blodige kriger for å rane land for ressurser og sette inn regimer som tjener alliansens interesser. Flere av disse landene vedtok i denne perioden lignende lover. I USA ble svært mange kommunister brakt inn til avhør, arrestert, fikk yrkesforbud eller ble deportert.

At disse lovene i Norge også hadde en antikommunistisk bakgrunn er det liten tvil om. Aftenposten beskrev det slik den gang lovene ble innført:

“Det er kommunistenes forakt for de grunnleggende menneskerettighetene som har gjort spørsmålet om beredskapslovene aktuelt. Hvis kommunistene hadde anerkjent det frie ord og rettsstatens forutsetninger, hadde verden i dag vært en annen og regjeringen Gerhardsen ville sikkert ikke kommet i tanker om å foreslå noen beredskapslov”.

Siden Einar Gerhardsen fikk Norge med i NATO fulgte en periode som strakk seg over flere tiår, der kommunister i NKP og senere i SUF(m-l) og AKP(m-l) ble massivt overvåket i Norge.

Disse lovene eksisterer ennå idag.

En av lovene, “Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold” legger til rette for at kongen i en situasjon hvor riket er “truet” eller i krig kan gjøre vedtak av lovgivningsmessig innhold uten Stortinget. Med andre ord kan normal lov settes til side i slike situasjoner og kongen kan vedta lover slik han selv vil. Loven tillater også at folk kan arresteres på ubestemt tid uten å bli stilt for retten og uten tiltale.

“Lov om kontroll med post- og telegrafforsendelser og med telefonsamtaler” tillater overvåkning av post og telefon om det er nødvendig av hensyn til “rikets sikkerhet”.

“Lov om forbod mot samkvem med personar som har tilhald på fiendeområde o.a.” forbyr samkvem med personer, selskaper og organisasjoner i en stat Norge er i krig med.

Det er ikke uten grunn at den norske staten vedtar slike lover. Den norske staten borgerskapets klassestat. De frykter at arbeiderklassen skal organisere seg og ta makta gjennom opprør og revolusjon. Slike lover har i flere land blitt brukt mot folk som har organisert seg på en måte som truer de klassene som styrer i samfunnet. Vage definisjoner som “rikets sikkerhet” kan alltid vris og vendes på til borgerskapets fordel, for hvems rike snakker de rike om? I revolusjonære situasjoner kan borgerskapet bruke slike lover for å slå ned på folket og kommunister med de skarpeste midlene som finnes.

Disse lovene kan også brukes hvis Norge kjemper en urettferdig og imperialistisk krig til å slå ned på krigsmotstandere, anti-imperialister og folk som ønsker å bygge solidaritet med landet vi er i krig med ettersom det forbyr samkvem med personer og organisasjoner i en stat Norge kriger med.

Noen sier at vi ikke behøver en revolusjon fordi vi har ett storting og en rettstat i Norge. Andre sier at revolusjon kan eller bør være fredelig. Men klassene som har makten i dagens stat vil ikke gi den fra seg frivillig eller uten en kamp, og beredskapslovene viser at borgerskapet bare er villig til å opprettholde det borgerlige demokratiet og rettstaten så lenge det tillater dem å beholde makten. Når makten deres er truet er de villig til å sette dette til side og bruke alle midler inkludert vold, selv under enkelte saker kan man se dette i dag. Borgerskapet er også villig til å sette sine egne lover til side om det er nødvendig for å beholde makten.

Derfor må folket organisere seg for en væpna revolusjon og ikke spre illusjoner om at borgerskapet gir seg frivillig og ikke er villig til å bruke alle midler de kan for å holde på makten.

Tjen folket Media

Arkiv

Nye nettsider kom på plass tidlig i 2019, dette er arkivsiden til Tjen Folket Media.
Merk, det kan forekomme noe utdatert informasjon og feil.