Grunnkurs i MLM – kapittel 24
Maos tidlige liv
Kapittel 23 – Taktikken under 2. verdenskrig
Kapittel 24 fra grunnkurs i MLM
Mao Tse-tung ble født 26. desember 1893, i landsbyen Shaoshan Chung i den fruktbare dalen Shaoshan i Hunanprovinsen i Kina. Distriktet der Mao ble født var et rikt landbruksområde. Det var også et viktig strategisk område der alle viktige vei- og elveruter i Hunanprovinsen gikk gjennom. Siden de befant seg i et handelssentrum, ble folket i Hunan kjent for handelsbøndene. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble Hunan også et intellektuelt sentrum for dissidens og opprør som avla mange av Kinas fremste akademikere. Det frambragte både generalene som hjalp de kinesiske keiserne, så vel som de revolusjonære som styrtet veldet deres.Den var også et viktig senter for 1800-tallets største bondeopprør – Det store bondeopprøret i Taiping. Opprøret varte i 14 år (1850-1864). Størstedelen av støtten til bondeopprøret kom på grunn av stor fattigdom hos bondestanden som følge av godseiernes utbytting og omfattende skattelegging. Selv om opprøret ble brutalt knust, levde minnet om det sterkt i landsbyene i området der Mao vokste opp.
Maos far, Mao Jen-shen, var født som fattig bonde og ble tvunget til å være soldat i sju år for å betale faren sin gjeld. Senere, gjennom hardt arbeid og nøysom sparing, klarte han å kjøpe jorda tilbake. Han vokste til å bli en mellomstor bonde og småkjøpmann. Levestandarden til familien forble likevel svært lav. Da han var 16, spiste Mao bare ett egg i måneden og kjøtt omtrent en eller to ganger i måneden. Maos far satte barna i arbeid så fort som mulig. Derfor begynte Mao å arbeide på åkeren som seksåring. Maos mor, Wen Chi-mei, var fra Xiangxiangdistriktet omtrent 25 kilometer fra Shaoshan. Mao var den eldste sønnen. Han hadde to yngre brødre og en adoptert søster. Alle tre var blant medlemmene av den første bondeavdelinga av kommunistpartiet som Mao dannet. Alle ble martyrer i revolusjonen.
Mao var en rebell fra veldig tidlig alder. Han kalte faren for “makta”. Han slo seg ofte sammen med moren, broren og arbeiderne mot farens autoritet. Dette var “opposisjonen”. Også på skolen opponerte han mot de gamle skikkene. I protest mot læreren stakk han som sjuåring en gang av i tre dager og holdt seg i fjellene som omga byen. Etter denne protesten – som Mao kalte sin første vellykkede streik, ble han ikke slått på skolen. Maos første skole var grunnskolen i landsbyen, der han begynte som sjuåring. Så snart han lærte å lese godt nok utviklet han en lidenskap for lesing. Han foretrakk romantiserende bøker om opprør og eventyr. Svært ofte leste han hele natta under lyset fra en oljelampe. Maos far, som hadde veldig lite skolegang selv, ville ikke at Mao skulle fortsette utdanninga si for lenge. Han trengte noen til å jobbe på åkrene og til å føre regnskap. Så i 1906 tok han Mao ut fra landsbyskolen.
Mao fortsatte likevel å interessere seg for lesing og forlangte konstant å bli sendt for å fortsette skolegangen. Faren kunne ikke forstå denne interessen hos sønnen og mente løsninga lå i ekteskap. Som 14-åring ble Mao gift med ei jente fra samme område, men nekta å fullbyrde ekteskapet. Imens økte den revolusjonære atmosfæren raskt i de omkringliggende områdene. Det pågikk to opprør i denne perioden som gjorde varig inntrykk på Mao. Det ene var opprøret i Hunan i 1906, ledet av de revolusjonære i partiet til nasjonalisten Sun Yat-sen. Det andre var et opprør mot en godseier ledet av ei gruppe bønder fra Shaoshan, byen der Mao bodde. Begge ble knust og lederne halshugget. Mao ble veldig påvirka av uretten og lengtet etter å gjøre noe radikalt for landet og folket. Han lengta også etter å få fortsette utdanninga. Endelig, i 1910, ble han sendt til en høyere grunnskole i Xiangxiang, morens hjemdistrikt.
Studentene ved denne skolen hadde alle bakgrunn fra godseierfamilier og rike, og så ned på Mao til å begynne med. Men Mao overgikk raskt alle de andre studentene med sitt overlegne intellekt og ved å arbeide og studere hardt. Han satt igjen i klasserommet og leste i timevis etter at alle andre hadde dratt. Lærerne var svært imponerte over evnene hans. I løpet av noen måneder var han likevel ivrig etter å gå videre til et høyere nivå. Etter et år bestod han lett eksamenen som ga adgang til mellomskolen som lå i Changsha, provinshovedstaden i Hunan. I september 1911, gikk Mao de drøyt 64 kilometerne til Changsha. Mao, som var nesten 18 år, så en by for første gang. Changsha, en studentby, var ekstremt urolig på tidspunktet Mao ankom. Revolusjonære foreninger med ulike navn hadde blitt opprettet av lærere og studenter. Undergrunnslitteratur sirkulerte og det var ventet at det ville eksplodere når som helst. Mao, som alt hadde utvikla noe radikal tenking, ivret etter å delta i disse hendelsene. I løpet av en måned etter at Mao kom i 1911 brøt den borgerlige revolusjonen under ledelse av Sun Yat-sen ut. Mao bestemte seg umiddelbart for å bli med i den revolusjonære hæren. Men revolusjonen ble snart forrådt og endte i hendene på kontrarevolusjonære. Mao trakk seg ut av hæren etter fem måneder og dro tilbake til Changsha.
Etter tilbakekomsten lette Mao etter livsretning og noe å gjøre. Etter å ha lett i avisannonser, meldte han seg på en rekke kurs ved ulike skoler. Alt fra kurs ved en politiskole og kurs ved en skole der de lærte å lage såpe, til kurs i jus og ved en handelsskole. Til slutt bestemte han seg for å ta opptakseksamen til den første provinsmellomskolen i Changsha og fikk beste resultat. Etter seks måneder forlot han likevel skolen og lagde en egen undervisningsplan selv som bestod av lesing på egenhånd ved provinsbiblioteket i Hunan. I seks måneder satt han der fra morgen til kveld hver dag med bare en liten lunsj bestående av to riskaker. Denne tiden med intensiv lesing dekket et svært vidt spekter av samfunnsrelaterte- og vitenskapelige tema skrevet av så vel vestlige som kinesiske forfattere. Det la grunnlaget for Maos utdanning. Etter å ha studert på denne måten i seks måneder var Mao helt blakk. Faren, som ikke kunne forstå sønnens begjær etter å fortsette selvstudiene nektet å gi han mer støtte med mindre han begynte på en skikkelig skole.
Derfor begynte Mao på Hunan første nasjonale høgskole, som var ei lærerhøgskole, i 1913. Han ble der til 1918. Sammenbruddet til den kinesiske sentralregjeringa og utbruddet av 1. Verdenskrig hadde skapt ekstrem uro i Kina og verden. I Kina ble kriger mellom hærene til regionale krigsherregeneraler en vanlig hendelse. Det var også perioden da Japan, ved å utnytte andre imperialistmakters innblanding i krig, prøvde å oppnå total dominans over Kina. Dette førte til kraftig motstand fra kinesiske intellektuelle og revolusjonære seksjoner.
Det var under disse årene at Maos politiske ideer tok form. I 1915 ble han sekretær i Studentersamfunnet ved den allmenne høgskolen, og danna Forbundet for studentsjølstyre. Organisasjonen agiterte flere ganger mot fakultetsledelsen, for studentkrav. Mao leda også denne organisasjonen i gatedemonstrasjoner mot japansk dominans og de kinesiske marionettene deres. Denne organisasjonen skulle senere danne kjerna for framtidig studentorganisasjoner i Hunanprovinsen. Etter som angrepa mot krigsherregeneralene økte, danna studenter sjølforsvarsgrupper mange steder. I 1917 ble Mao leder for bataljonen ved høgskolen sin. Han skaffa noen våpen fra det lokale politiet og ledet studentene i geriljaangrep mot krigsherrenes grupper for å samle flere våpen. Ved å bruke kunnskapen sin om geriljataktikk brukt av kjempende Hunanesere tidligere, så vel som studiet av militærteori, bygde Mao opp høgskolebataljonen til å bli en effektiv kampstyrke. Mao interesserte seg også veldig for alle de pågående militære felttogene i 1. verdenskrig. Han foreleste og skrev artikler om strategi og taktikk.
Mao involverte seg også i forskjellige andre aktiviteter. Han kjempet mot sosiale onder som opiumsforbruk og prostitusjon. Han kjempet mot kvinneundertrykking og prøvde å sikre maksimal kvinnedeltakelse i studentbevegelsen. Han skrev og oppfordra studenter og ungdom til å drive med svømming, idrett og intensiv fysisk trening. Selv holdt han seg i ekstremt god fysisk form – tok blant anna kalde bad året gjennom, svømte i kaldt vann, gikk lange turer, barføtt og i bar overkropp, i åsene. I 1917 starta han kveldsskole der han sammen med andre studenter og lærere underviste fabrikkarbeidere i Changsha gratis.
I 1918, åpna Mao det nye Folkets Studieforbund som han hadde planlagt i omtrent ett år. Det var en av mange slike studiesirkler men ble til noe anna, kjerna i et politisk parti. Fra starten insisterte den på både handling og debatt. Den ville ikke bare snakke om revolusjon, men praktisere, først og fremst revolusjonere sine egne medlemmer, gjøre dem til «nye mennesker». Den hadde kvinnelige medlemmer og tok blant anna opp kvinneundertrykking i det tradisjonelle ekteskapssystemet. Aktivitetene fulgte et program med diskusjon, studier og aktivisme. Aktivismen omfatta kveldsskoler for arbeidere, fabrikkbesøk, demonstrasjoner mot Japansk imperialisme, artikkelskriving, kamp for nye ideer og bruk av det lokale språket. Senere skulle alle de tretten originalmedlemmene fra forbundet bli med i Kinas Kommunistiske Parti (KKP), grunnlagt i 1921. I 1919 var det åtti medlemmer, hvorav over førti skulle bli med i partiet.
På den tida Mao ble uteksaminert fra den Nasjonale Høgskolen i 1918 kom moren hans til Changsha for behandling. Men hun kunne ikke helbredes og døde i oktober 1918. Etter hun døde flytta Mao til Peking, hovedstaden i Kina, hvor han tok en veldig lavtlønna jobb som assistentbibliotekar ved Peking Universitet i et halvt år. Denne jobben fikk han gjennom Li Ta-Chao, universitetsbibliotekaren som var den første kinesiske intellektuelle til å rose den russiske revolusjonen og en av de første som introduserte marxistisk tenkning i Kina. Under Li Ta-Chao, gikk Mao raskt i marxistisk retning. Han begynte å lese de verkene av Lenin som hadde blitt oversatt til kinesisk. Mot slutten av 1918 ble han med i den marxistiske studiesirkelen startet av Li. Han møtte også mange intellektuelle marxister. En som hadde innflytelse på han var Chen Tu-Hsiu som senere ble den første generalsekretæren i KKP. Chen var på den tida redaktør for det radikale magasinet Ny Ungdom, som Mao alt hadde skrevet for, og som hadde påvirket han.
Mao tilbragte bare seks måneder i Peking. I denne perioden forelska han seg i Yang Kai-Hui, datter til en av foreleserne ved høgskolen i Changsha, som nå var professor ved Peking Universitet. Hun var student og tok et kurs i journalistikk ved universitetet. Det var første kjærlighet for begge. Forholdet var av typen som ble kalt “ny” kjærlighet, der paret var sammen etter eget ønske, i stedet for det tradisjonelle systemet med arrangerte ekteskap. Forholdet var en stund hemmelig. De var ikke sikre på om det var tida for et forhold nå som landet trengte dem så mye. De bestemte seg for å vente med å ta en endelig avgjørelse.
I april 1919 dro Mao tilbake til Changsha like før den historiske 4. Maibevegelsen av 1919 oppsto. Denne demokratiske anti-imperialistiske bevegelsen rystet hele Kina. Selv om den ble startet av studenter, omfattet den snart en stor del av arbeidere, handelsmenn, kjøpmenn, kunstnere og andre. Mao involverte seg straks helhjerta i politisk agitasjon. Ved ankomsten hadde han med det samme tatt en lavtlønnsjobb som grunnskolelærer. All fritida gikk med til å organisere agitasjon og å spre marxismen. Han oppfordra til studie av marxisme i Det Nye Folkets Studieforbund og andre studentorganisasjoner han var i kontakt med. På den tiden bygde han opp Hunans Forente Studentforbund som også omfatta skoleelever og kvinnelige studenter i stort omfang. Ved å samle alle disse organiserte Mao en bevegelse for konfiskering og brenning av japanske varer. Han ga ut ukemagasinet Xiangelvnytt, som raskt fikk stor innflytelse på studentbevegelsen i Sør-Kina. Da ukemagasinet ble forbudt i oktober 1919, fortsatte Mao å skrive i andre aviser. Snart fikk han jobb som journalist for diverse Hunan-aviser og dro til storbyene Wuhan, Peking og Shanghai for å skaffe støtte til Hunanbevegelsen.
Da han ankom Peking i februar 1920 ble han fort med i planene om å bygge Kinas Kommunistiske Parti. Han diskuterte med universitetsbibliotekaren Li Ta-Chao og andre intellektuelle. Han besøkte fabrikkene og lokstallene og diskuterte Marxisme med arbeiderne. Han studerte videre på verkene til Marx og Engels samt andre sosialister. Han møtte også Yang Kai-Hui, som hadde studert marxisme. De snakket om hengivenheten sin til hverandre og til revolusjonen. De forlovet seg.
Etter Peking, tilbragte Mao fire måneder i Shanghai, Kinas største by og største industri- og handelssentrum. Her diskuterte han med Chen Tu-Hsiu og andre marxister i Shanghai. For å forsørge seg tok han jobb som arbeider ved et vaskeri, med 12 til 14 timers arbeidsdag. Det var i denne perioden, mai 1920, at Kinas første kommunistiske gruppe ble danna i Shanghai.
Da Mao flytta tilbake til Hunan i juli 1920, begynte han å jobbe for å starte en lignende kommunistgruppe der. Faren hans hadde dødd på starten av året og Mao etablerte seg straks i Shaoshan. De to brødrene hans og adoptivsøstera var blandt de første han rekrutterte. Han flytta deretter tilbake til Changsha hvor han fortsatte å rekruttere. Der tok han seg jobb som grunnskolerektor og underviste ei klasse ved allmennhøgskolen, noe som for første gang ga han ei bra lønn.
Mot slutten av 1920 gifta Mao seg Yang Kai-hui og de bodde sammen det i ett og et halvt år da Mao var i Changsha som grunnskolerektor. De ble sett på som et ideelt par siden Yang også var involvert i partiarbeidet. Hun ble partimedlem i 1922. De fikk to sønner, hvorav den ene døde som frivillig i Koreakrigen mot amerikansk imperialisme i 1950. Den andre ble regnskapsfører. Yang, som gjorde hemmelig arbeid for partiet ble arrestert i 1930 og henretta.
Til tross for at Mao deltok i forskjellig agitasjon i denne perioden var hovedaktiviteten dannelsen og oppbygginga av KKP. Etter opprettelsen av en kommunistisk gruppe i Hunan dro Mao til Shanghai for å være med på den første nasjonale kongressen til KKP, som i hemmelighet ble avholdt i juli 1921. Han var en av 12 delegater som på den tida bare representerte 57 partimedlemmer.
Etter kongressen ble Mao partisekretær for Hunan Provinsen. Helt fra starten var han særlig opptatt av å bygge partiet i Hunan på bakgrunn av leninistiske prinsipper. Han rekrutterte ungdom fra de allerede eksisterende revolusjonære organisasjonene og framskredne arbeidere som ble vunnet over ved å utvide arbeiderbevegelsen. Han startet to månedlige tidsskrifter for å løfte det ideologiske og politiske nivået til partimedlemmene og medlemmene av ungdomsforbundet, og for å hjelpe dem med å drive kommunistisk skolering blant massene.
Det var i denne perioden, fram til 1923 at Mao konsentrerte seg mye om organiseringa av arbeidere i Anyuan kullgruveverk i Changsha (i naboprovinsen til Kiangsi), og i blygruva i Shuikoush. Innen august 1921 hadde han grunnlagt den første kommunistiske fagforeninga. I 1922 danna han Hunan-avdelinga av den All-kinesiske Arrbeiderføderasjonen, som han ble formann for. Bevegelsen ved Anyuan kullgruveverk var et utmerka eksempel på kommunistisk organisering. I starten drev partiet fritidsskoler for arbeiderne ved verket for å drive marxistisk skolering. Etter det organiserte den et fagforbund. Samtidig ble en avdeling av det sosialistiske ungdomsforbundet danna blant arbeiderne, De beste blant disse medlemmene ble senere tatt opp i kommunistpartiet. Kullgruveverket i Anyuan så store streiker bli slått ned på over hele landet. Den hadde en sterk organisasjon som også klarte seg gjennom periodene med undertrykking. Arbeiderne ga den verdifull støtte og deltok på ulike stadium i revolusjonskrigen. Anyuan var sentrum for det første kommunistiske baseområdet i Chingkangfjellene.
Mao ble forhindret fra å delta på den andre landskongressen til KKP holdt i juli 1922. Han deltok på KKPs tredje landskongress i juni 1923 hvor han ble valgt inn i Sentralkomiteen. Kongressen bestemte seg for å føre en anti-imperialistisk, anti-føydal, nasjonal front i samarbeid med Kuomintangpartiet ledet av Sun Yat-sen. Den ba medlemmer av kommunistpartiet om individuelt å bli med i Kuomintangpartiet. Mao gjorde det og ble valgt som varamedlem til Kuomintangs arbeidsutvalg på dets første og andre landskongress avholdt i 1924 og 1926. Han arbeidet som leder for Kuomintangs sentrale propagandaavdeling, redigerte Politisk Ukeavis og ledet sjetteklassen ved Bondebevegelsens Institutt.
Kapittel 25 – Maos kamp mot høyre- og “venstrelinjer” – og den kinesiske revolusjonens seier
Referansetekster til kapittel 24: