Hvorfor regnes han som en av de fem store, til tross for alt det negative vi har hørt om han? Her forteller vi om Stalins bidrag og hvorfor vi støtter han.

Etter revolusjonen i Sovjetunionen trodde mange kommunister at revolusjoner ville skje i land etter land, og at verdenskommunismen derfor ikke var langt unna. Mange hadde regnet med at det da ville bli lettere for Sovjet å bygge sosialismen enn dersom de stod alene i en kapitalistisk verden. Da revolusjoner i andre land ikke skjedde så raskt som en trodde stod kommunistene ovenfor et problem. Noen ville sette revolusjonen på vent, noe som kunne ført til at arbeiderne i Sovjet mista alt de hadde kjempa så hardt for. Stalin stod for at sosialismen skulle bygges i det landet man har makta, og denne linja vant igjennom. Slik ble sosialismen i Sovjetunionen bygget under Stalins ledelse. Denne politiske linja har fått navnet «sosialisme i ett land».

Stalin innførte sosialistiske 5- årsplaner. Det var svært viktig fordi på dette tidspunktet var det blitt innført såkalt NEP politikk, som var en midlertidig innføring av kapitalisme for å få i gang økonomien som var helt ødelagt. NEP politikken var nødvendig for å få start på økonomien, men den hadde også negative konsekvenser. Kapitalistklassen vokste seg sterkere under NEP-politikken. Å innføre 5-års planer handlet om å faktisk innføre sosialisme, og ikke la kapitalismen bygge seg opp igjen. Det handlet om at kommunistpartiet faktisk hadde gjennomført en kommunistisk revolusjon og derfor hastet det å få innført en sosialistisk økonomisk politikk, og å bygge opp landet på en sosialistisk måte. Stalin innførte 5-årsplaner, kollektivisering av landbruket og industrialisering. Dette førte til en voldsom hevelse av levestandard og levealder*

Disse tiltakene var også en forutsetning for å sloss mot Nazi-tyskland da de invaderte, da de la grunnlaget for Sovjetunionen som militærmakt. I 1931 uttalte Stalin “Vi er 50 til 100 år bak de avanserte landene i vest. Vi må ta igjen dette gapet på 10 år. Hvis ikke knuser de oss.» Ti år seinere invaderte Nazi-tyskland Sovjetunionen.

Kampen mot nazismen

En av de viktigste bragdene ikke bare for det sovjetiske folket men for hele Europas folk var seieren mot Nazi-tyskland. Tyskland var den sterkeste makta i Europa og la under seg land etter land fram til nederlaget i Stalingrad i 1943 førte til at situasjonen endra seg. Tyskland ble til slutt slått etter flere års intense kamper og mange millioner døde. Det må sies at uten Stalins politikk med storsatsing på industrialisering og tungindustri til militært bruk så ville dette ikke vært mulig. Sovjetunionen mistet mer enn 20 millioner menneskeliv i krigen. Etter krigen stod Stalin i spissen for å få økonomien på beina etter at den var fullstendig utslitt.

Men hvordan kan det være sant at Stalin gjorde bra ting dersom ingen er enige i det?

Det er ikke sånn at ingen er enige i dette selv om det kan virke sånn i Norge. I Russland er Stalin populær. I undersøkelser som spør russere om hvilke ledere som har vært best kommer Stalin ofte høyt oppe på lista. Vanlige folk i Russland veit at Stalins politikk heva levestandarden for en haug med folk. Veteraner fra krigen og eldre som levde på Stalins tid protesterer høylytt mot den seinere fordømmelsen av Stalin. Til tross for at det russiske regimet har drevet en antistalinkampanje i 60 år er Stalin fortsatt populær. Det spørsmålet vi heller kan stille oss er hvorfor nordmenn som aldri levde under Stalin er bedre til å bedømme Stalin enn russere som levde under han og som er oppvokst med familie som gjorde det? Vi må innse at vi er oppvokst under en stat som selv drev undertrykkelse og kampanjer mot kommunister, i nært samarbeid med amerikanske og europeiske militær- og etterretningsmyndigheter, og som spredde mengder av kald krig-propaganda mot Sovjetunionen.

Men hvorfor er det så viktig å få frem det positive Stalin gjorde?

Det handler egentlig ikke om Stalin men om hele verdenshistorien. Hvem skal ha rett på å skrive historien? Skal vi la folk som er imot kommunisme skrive historien mens vi bare hører på og ukritisk tar det til oss? Ofte sier man «Stalin», men det gjelder ikke bare han, det gjelder hele arbeiderbevegelsen i Russland, som klarte å organisere seg og lage revolusjon og sosialisme. Stalin stod i spissen for dette i flere tiår. I en revolusjonær bevegelse er vi helt avhengig av å lære fra tidligere bevegelser, og da er det ganske lurt å se på de bevegelsene som oppnådde mye. Hva fikk de til og hvordan? Kan vi lære noe av det? Gjorde de feil og kan vi lære noe av det? Det eneste vi har å lære av er historien og dersom borgerlige antikommunister klarer å ta historien fra oss vil vi miste et viktig verktøy i den videre kampen. Når dette er sagt er det ikke slik at Stalin ikke gjorde feil.

Stalins feil

Ledelsen i Sovjetunionen stolte til tider for mye på det hemmelige politiet. Det kunne føre til at sadister fikk posisjoner, at borgerlige byråkrater misbrukte systemet til å drepe bra kommunister og at det ble brukt mye dødsstraff og kanskje også fangemishandling. Stalin som øverste leder må bære en del ansvar for dette, selv om han jobba for å stoppe og begrense de verste sidene av dette. Sovjet ble også angrepet av vestlige land som forsøkte å sabotere for den nye arbeiderstaten, i tillegg til at det var harde klassekamper i perioden. Overklassen saboterte jordbruk og industri og behovet for industrialisering og utvikling var skrikende. I tillegg til dette var Stalin klar over at dersom ikke de utvikla staten svært fort ville den ikke klare seg. Den pressede situasjonen førte til harde metoder og utrenskninger. For eksempel var det svært viktig å få fjerna militære ledere som sympatiserte med fascismen slik at Sovjetunionen var kampklar og samlet mot Nazi-tyskland. Det var en rekke utrenskninger fra parti og statsledelse. Ideelt sett burde disse utrenskningene blitt drevet fram hovedsakelig av folk gjennom kulturrevolusjonær massekamp og minst mulig i lukka prosesser og av hemmelig politi. Politiet burde ha totalforbud mot fangemishandling og liknende. Uansett situasjon, krig eller fred er det avgjørende å hindre sadisme, tortur og overgrep. Fangemishandling må aldri skje, sa Folkehæren og Mao i Kina. Det er viktig for å verdsette menneskeliv, men også for å hindre at overgripere får en plass i bevegelsen. Stalin og hans medarbeidere jobba imot slike overgrep og fikk flere ledere som stod bak overgrep og mishandling henretta. En erfaring er likevel at med klare standpunkt mot slikt så blir det vanskeligere for overgripere å skaffe seg posisjoner i bevegelsen. Absolutt forbud mot tortur, fangemishandling og liknende må være et prinsipp.

Kommunistisk kritikk

Kritikk er viktig for å utvikle bedre metoder, men spørsmålet er hva slags kritikk som er brukbar for oss. Dersom kritikken har bakgrunn i helt andre interesser og mål enn det vi har så gir det lite mening å akseptere kritikken. Vi ønsker at arbeiderklassen skal ta makta gjennom en revolusjon og bygge den sosialistiske staten. Det kan ikke gjøres uten å tråkke noen på tærne. Mye av kritikken mot Stalin er prega av dette, for eksempel er mange “sannhetsvitner” overklassefolk som mista sine privilegier. De er sinte fordi familien ble fratatt store verdier og fordi de mista makt og posisjon i landet sitt. Dette gjelder og en del rike og privilegerte fra andre land i verden som har nasjonalisert og konfiskert rikes eiendom. Uansett så er det alltid viktig med kritikk, men for oss er det viktigst med kommunistisk kritikk. Det er en kritikk som er basert på at vi har samme mål, nemlig kommunisme. De borgerlige har ikke interesse av å kritisere Stalin for å lære av feilene som ble begått og for å bygge sosialismen bedre neste gang. Vi mener det er viktig med en konstruktiv kritikk som gjør oss i stand til å bygge sosialisme uten å gjenta de feilene som er begått før. Et eksempel på kommunistisk kritikk er Maos kritikk av Stalin.

Mao kritiserte Stalin

Mao kritiserte Stalin for å ha behandlet sine venner som sine fiender, altså for ikke å ha en god nok analyse av hvordan man skal behandle uenigheter med folk som er hovedsakelig bra. Dette er retta mot det å slå hardt ned på uenighet i partiet. Mao sa at Stalin var 70 % bra, 30 % dårlig. I Kina utvikla de en bedre linje på disse spørsmålene. Mao er kjent for sin politikk for å «la de hundre blomster blomstre» altså, la de ulike tankeretninger stride, fordi motsetninger er bra og fører til utvikling. Mao mente man skal tillate en tolinjekamp i partiet, altså at ulike politiske linjer er i kamp mot hverandre. Mao utvikla metoden med kulturrevolusjon for å overtale og vinne kampen mot de borgerlige linjene i partiet. Mao kritiserte også den ensidige satsinga på tungindustri i Sovjet.

*Levealder steg under Stalin, men kort tid etter kontrarevolusjonen snudde trenden. Se Wikipedia

Denne teksten er kun en liten innføring, vil du vite mer om hva Tjen Folket mener om Stalin? Les mer om Stalin her:

Jeltsin sørget for å forfalske Katyn-beviser

Spørsmålet om Stalin og veien fremover

Spørsmål om Stalin og Mao

Gale massemordere?

Katynløgnen

Litt om kampen i Sovjet etter Stalin

90 år sidan Sovjetunionen vart danna

Kvinnene i Sovjetunionen – fullverdige og likestilte innbyggere i sitt land

Stalin – en stor revolusjonær (2009)

Stalin – en stor revolusjonær (2010)

Sosialismens seier – borgerlige medier om Stalins politikk

Sverre Knutsen om Stalin

Stalin på tredjeplass på avstemning om beste russiske leder i 2008