Det nærmer seg 8. mars. Bli med Tjen Folket i Røde blokker for revolusjonær kvinnekamp!

Anuradha var født i 1954 og var ung i en tid med store politiske konflikter og sosiale protester. Hun vokste opp i et privilegert og progressivt hjem. Faren var advokat som hjalp siktede kommunister. Både moren og faren var aktivister i kommunistpartiet. På 70-tallet gjorde blant annet kulturrevolusjonen og motstanden mot Vietnamkrigen at politisk engasjement spredde seg over Sør-Asia. I India vokste naxalittbevegelsen. Unge folk, studenter, bønder og arbeidere la fra seg arbeidet og studiene og ble med i geriljabevegelsen, for revolusjon og kommunisme. Anuradha ble dypt påvirket av sultkatastrofen i det landlige Maharashtra på 70-tallet. Hun arbeida med ofre for sult og det var noe som påvirket henne til militant politikk. Hun var på den tiden med i Progressive Youth Movement, som var inspirert av naxalittbevegelsen. Anuradha var en av mange studenter som forlot en privilegert tilværelse til fordel for kampens vei.

I 1977 giftet hun seg med kommunisten Kumud. I 1980 var naxalittgrupper i ferd med å etablere en geriljabase i Dandakaranja, en region som omfatter deler av Andhra Pradesh, Chhattisgarh, Maharashtra, og Orissa. I 1981 ba grunnleggeren av People’s War Group Kondapalli Seetharamaiah om å møte Kobad under en konferanse i Andhra Pradesh. People’s War Group ville gå inn i Gadchiroli i Maharashtra. Naxalittideologen Varvara Rao sier møtet mellom de to banet vei for etableringa av folkekrig i Maharashtra. Anuradha var hele veien nært på utviklingen av den militante kampen for revolusjon. På 80-tallet arbeida Anuradha i Nagpur, Chandrapur, Amravati, Jabalpur and Yavatmal med å organisere arbeidere, særlig bygningsarbeidere og gruvearbeidere. Dette gjorde at hennes forståelse for de kasteløses bevegelse økte og hun bygde opp et grunnlag for sin analyse av kastesystemet.

På slutten av 90-tallet dro hun til Bastar, gikk under jorda og bodde i skogene i Dandakaranya med PLGA (Peoples Liberations Guerilla Army – maoistenes geriljahær). Hun arbeida blant annet med å styrke kvinnebevegelsen, som kanskje er den største i India. Krantikari Adivasi Mahila Sanghatan (KAMS- de kasteløses revolusjonære kvinneorganisasjon) som har mer enn 90 000 medlemmer. Livet i jungelen var hardt. En kunne aldri bli værende lenge på et sted, og dagene besto av vandring med tung last, trening og til tider lite og dårlig mat. Anuradha fikk malaria flere ganger, noe som til slutt førte til hennes død.

På den niende kongressen til Kommunistpartiet i India (maoistene) i 2007 ble Anuradha medlem i sentralkomiteen. Hun bidro blant annet i propagandaarbeid, med oversettelser og i arbeidet med å utvide bevegelsen til urbane strøk. Det var Anuradhas arbeid som la grunnlaget for naxalittenes første politikk når det gjaldt kastespørsmålet. Hun bidro til å endre den mangelfulle forståelsen av kaste blant de dogmatiske kommunistene som hadde oppfatningen «kaste er klasse», noe som kunne gjøre de blinde for den særegne undertrykkelsen de kasteløse opplevde. Hun skrev også om marxisme og feminisme og kritiserte patriarkalsk oppførsel og kvinnediskriminering i partiet. Hun fikk også partiet til å få øynene opp for arbeiderkooperativer i jordbruksområder i Dandakaranya og slik utvide bevegelsen.

Mens hun var i Jharkhand og hadde seminarer med urbefolkningen om kvinneundertrykkelse i 2008 fikk hun malaria. Hun hadde allerede systemisk sklerose (en bindevevssykdom som angriper de indre organer) og var flere ganger blitt angrepet av malaria og andre sykdommer. Til slutt brøt organene hennes sammen. Tjen Folket har oversatt Anuradha Ghandys «Filosofiske retninger i den feministiske bevegelsen» til norsk. Teksten selges i nettbutikken og studeres i våre studiesirkler rundt i landet. Ta kontakt på post@tjen-folket.no hvis du ønsker å være med.

Til minne om Anuradha:

It’s thousands of years old
their anger
thousands of years old
is their bitterness
I am only returning their scattered words
with rhyme and rhythm
and you fear that
I am spreading fire.

av Gorakh Pandey

Les mer:

Seven Years Gone: Remembering Anuradha Ghandy

Wikipedia om Anuradha Ghandy

Remembering Anuradha Ghandy : “She’s gone now — Anu, Avanti, Janaki”, writes Arundhati Roy