Sosialisme fungerer best - også i praksis!
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
For proletariatet og verdens folk, fungerer sosialisme veldig mye bedre enn kapitalisme.
Her er en sammenlikning av forventa levealder i en rekke land.
Noen kommentarer:
Før oktoberrevolusjonen 1917 var forventa levealder i Russland under 25 år (!!!), samtidig som den i USA var nesten 60 år.
Det var kommunistisk ledelse i Sovjet fra 1917 til 1956. I denne perioden økte forventa levealder fra ca 20 år, til over 55 år.
Levealderen økte hele tida i Russland, unntatt under tørke og uår på 30-tallet og 2. verdenskrig. Men til sammenlikning sank den mindre enn forventa levealder sank i Norge og USA under krakkene rundt 1920 i kjølvannet av første verdenskrig.
I 1960 hadde forventa levealder i Russland tatt igjen USA! Et forsprang på 30 år, og over 100%, var tatt igjen på 30 år… Verken Nigeria, Sudan eller India har klart noe liknende med sine kapitalistiske markedsøkonomier…
Under den revisjonistiske ledelsen til folk som Bresjnev og Gorbatsjov stagnerte økningen i levealder. Altså - under Stalin økte levealder. Under revisjonistene som overtok etter hans død, stagnerte den.
Sovjets fall i 1990, og innføringa av liberal markedsøkonomi, var en katastrofe der levealderen sank og i 20 år var under det tidligere topp-punktet. Folketallet i Russland gikk ned med mange millioner i denne perioden…
Russland gikk fra å være rundt India sitt nivå før revolusjonen, til å være mellom 10 og 20 år over under sosialismen, til å være på samme nivå igjen etter Sovjets fall. Fra u-lands-nivå, til i-land, og tilbake til u-land igjen.
Kort sagt - sosialismen feilet ikke! Sosialismen var en stor suksess. Det er et helt feil spørsmål når folk sier til kommunister, eller kommunister selv spør seg, "hvis sosialisme er så bra, hvorfor funka det ikke i Sovjet?" Det er kapitalismen som svikter folkemassene. Det er kapitalismen som gjør noen få rike, friske og gir dem et langt liv - mens andre fordømmes til fattigdom, sjukdom og vesentlig kortere liv. Det var ikke sosialismen i Sovjet som fikk økonomi og levekårsforbedringer til å stagnere - det var kapitalismen! Først kapitalismen i form av statskapitalisme under revisjonismens ledelse. Så i enda større grad kapitalismen i form av den liberaliserte gangsterøkonomien under Jeltsin.
Og det er verdt å dvele ved, at sosialismen brakte Russland ut av en forferdelig situasjon der folk kunne forvente å dø som ungdommer - i sult og nød, til en situasjon der man var på nivå med verdens rikeste land i levealder! En fantastisk bragd som gjorde at titalls millioner mennesker fikk lengre og bedre liv enn de ville fått uten.
Er Sovjetunionen den eneste suksesshistorien til sosialismen? Nei, også Kina viser enorme framskritt på grunn av sosialismen. Men der har revisjonistene ved makta klart å bygge den kinesiske kapitalismen og samtidig fortsette framgangen i levealder. Dette har de blant annet gjort ved å lære av de sovjetiske revisjonistenes feil, bygge videre på femårsplanene og bygge seg opp som USA-imperialismens allierte, som verdensmarkedets største produksjonssentrum og etterhvert gjennom imperialisme - særlig i Afrika. Men framgangen under virkelig kommunistisk ledelse, fra 1949 til 1976, er enorm:
Bildet viser at mens Mao Zedong var leder i Kina, ble den forventa levealderen økt med nesten 50% i løpet av cirka 25 år.
Til sammenlikning var Norges forventa levealder cirka 50 år allerede i 1860. Dette var cirka 10 år mer enn forventa levealder i Kina i 1949, da kommunistene endelig seiret og kunne ta ledelsen i landet. Kina brukte da omtrent 25 år å løfte levealderen med cirka 25 år (fra omtrent 40 til omtrent 65). I Norge tok det 120 år (!) å løfte levealderen med 25 år (fra omtrent 50 i 1860 til omtrent 75 i 1980). I 1949 var forventa levealder i Norge over 70 år (i Kina omtrent 40). I dag er Norge på omtrent 82 og Kina på omtrent 74 - i følge denne databasen. Et forsprang på 30 år har blitt til et forsprang på 8 år.
I 1960 lå Kina og India omtrent likt. I 1980 var Kina 12-14 år foran.
Kort sagt - ved hjelp av revolusjon og sosialisme kunne Kina bryte med kolonialismen og imperialismen, og dermed løfte landets økonomi og folkets levekår ut av elendige kår. Dette skjedde raskere og mer effektivt enn i de store kapitalistiske og imperialistiske landene - og de små av Norges type - som ved hjelp av å plyndre kolonier mellom 1450 og 1850 kunne industrialisere seg og bygge seg opp til et enormt forsprang. De oppnådde en posisjon og dominans som til og med er sterkere og mer dramatisk i dag, der Europa og USA sammen har over 50% av verdens brutto produkt, men under 15% av innbyggerne.