Ved en ungdomsskole i Bergen har elevene nå prosjektuke med miljøkamp på dagsordenen, og har satt i gang en kampanje på Twitter.

I den anledning har en elev sendt oss følgende spørsmål: «Hva synes dere om plastproblemet i Norge og hvordan kan vi skaffe et bærekraftig alternativ til plasten?»

Vi publiserer her svar fra en av våre kommentatorer:


Hei, og takk for godt og viktig spørsmål! Plastproblemet er en av mange omfattende og alvorlige former for miljøødeleggelse som vi i dag står overfor. Siden temaet er så stort, så kan det kanskje være greit å dele det opp i et litt kortere svar og et litt lengre svar.

Det korte svaret er at vi mener problemet med plastikk ikke egentlig er selve konseptet plastikk. Plastikk kan være veldig bra. Det kan brukes til masse forskjellig, og er jo i og for seg en flott oppfinnelse. Problemet er dagens kapitalistiske system. Dette er det økonomiske systemet i verden, og det bygger på at kapitalistene skal bli rikest mulig på å utnytte andre mennesker og hele planeten vår. Kapitalistene tjener enorme summer på «bruk og kast»-metoden, der folk hele tiden må kjøpe nye saker, og kaste de gamle. Skal vi løse dette problemet må vi gjøre revolusjon og innføre et helt nytt system, og kaste det gamle systemet på søppeldynga!

Hvorfor mener vi dette? La oss se på det litt lengre svaret:

Altså, at plastproblemene og miljøødeleggelsene er omfattende og alvorlige betyr jo ikke at de ikke er mulig å løse. Men det betyr at det gjelder å tenke grundig over hvor roten ved all denne ødeleggelsen ligger. Dernest gjelder det å forstå at løsningen på såpass omfattende problemer nødvendigvis selv må være omfattende.

Makthaverne og politikerne som svirrer rundt på Stortinget og i styrerommene har en tendens til å se forbløffende overflatisk på disse tingene. De lurer seg selv og andre til å tro at problemene er mindre enn de faktisk er, og mer ufarlige enn de faktisk er – mange av dem ser ut til å tro at problemene vil løse seg helt av seg selv, bare man later som om de ikke finns. Det er åpenbart å se utrolig uvitenskapelig på det.

Helt siden den første cellulosebaserte plastikken ble oppfunnet på midten av 1800-tallet, så har denne blitt videreutviklet og funnet veien inn på flere og flere teknologi- og samfunnsområder: klesindustri, bygg- og transportindustri, IT- og teleindustri, inkludert datamaskinene vi bruker for å gjøre komplekse analyser og beregninger med, spille spill med, sende meldinger på facebook og twitter med osv.

Problemet er altså ikke plasten i og for seg, men heller måten den brukes på, som kan være bra eller dårlig. Mens en del plastbruk er både bra og nyttig for folk og utgjør en ganske beskjeden innvirkning på miljøet, så er mye av dagens plastbruk forferdelig dårlig, ren «bruk og kast», og gjør katastrofale skader på miljøet som både dyr og mennesker er avhengige av for å overleve.

Sånn har det også vært med så godt som alle stoffene og materialene vi kjenner til opp gjennom nyere teknologihistorie, både når det gjelder de organiske og fornybare ressursene og stoffene, og de moderne menneskelagde kunststoffene.

Sånn sett er det nok litt urealistisk å forvente noe enkelt framtidig stoff eller materiale som i seg selv vil være virkelig bærekraftig. Litt på samme måte som at de moderne klima-metafysikerne (i likhet med de såkalte klimaskeptikerne) fortsatt har til gode å komme opp med fungerende «evighetsmaskiner», «tidsmaskiner», og lignende saker og ting.. Dette er egentlig sånne litt fikse idéer som diverse «filosofer» kommer rekende med nå og da, men som de fleste seriøse vitenskapsfolk for lengst har skjønt at er mer tulleidéer enn noe annet, og i praksis veldig vanskelig å få til.

Det man imidlertid bør merke seg om man studerer historien, er at det ikke alltid har vært sånn at man har brukt ressursene og materialene som rene «bruk og kast»-gjenstander. Selve denne tenkemåten er egentlig et ganske nytt påfunn.

Det er først de siste hundre årene at bruk og kast-tenkemåten har blitt «vanlig». Og først og fremst i rike, imperialistiske land som England, Frankrike, USA, osv., etterhvert også her i Norge. Før 1900-tallet, og spesielt utenfor de rikeste landene, så er det nesten ingen som tenker på denne måten.

Samtidig vet vi at de enorme ødeleggelsene som denne tenkemåten fører til, får mye mer alvorlige konsekvenser for de som bor og lever i de fattigste landene – her hvor de rikeste landene har stjålet det aller meste av rikdommen sin fra, og som de er frekke nok til å sende svært mye av søppelet, vrakgodset og spesialavfallet sitt tilbake til.

Dette er for så vidt en politikk som herskerne i de rike landene har holdt på med lenge, men som de siste hundre årene har raknet mer og mer. Delvis som resultat av at de rike, imperialistiske landene selv går mer og mer opp i limingen (igjen, se bare på England, Frankrike og USA). Delvis som resultat av at flere og flere folk verden over slåss iherdig for å gjøre slutt på at herskerne dumper søppel og miljøgifter midt oppi matfatet og drikkevannet deres.

Hva forteller dette oss? Det forteller oss at plastproblemet og miljøødeleggelsene vi i dag ser ikke bare er «menneskeskapte», slik politikerne gjerne fremstiller det, men at de er samfunnsskapte. De er systemiske, problemet er selve samfunnssystemet. Det farlige er ikke plastikken i seg selv, men kapitalismen som gjør at plastikk blir brukt og kastet uten hensyn til miljøet, for at noen kapitalister skal tjene ekstra mye penger.

Og det forteller oss at skal vi bli kvitt miljøødeleggelsene, så må vi bli kvitt den gamle samfunnsordningen som har ført til all denne ødeleggelsen, og som livnærer seg på å gjøre planeten ulevelig for oss alle.

Vi må kort og godt gjøre revolusjon. Unge som voksne. Lærer som elev. Vi må skape et helt nytt samfunn og en helt ny politikk, og plassere den gamle samfunnsordenen på den historiske søppeldynga der den hører hjemme.

Men husk også å kildesortere da! Ikke glemme å kildesortere! :)

Tjen folket Media

Arkiv

Nye nettsider kom på plass tidlig i 2019, dette er arkivsiden til Tjen Folket Media.
Merk, det kan forekomme noe utdatert informasjon og feil.